Tja, hadde
vel egentlig tenkt å unngå temaet for du verden hvor flinke journalistene i
Norge er til å boltre seg i siste nytt.
Utgangspunktet
for en politiker vil alltid være makt og innflytelse. En sterk drivkraft til å
fremme egne ønsker. Få gjennomført saker.
I vår tid
kreves handlekraft. Er en politiker litt «bakpå» og taus blir dette
karakterisert som manglende evne til styring. Tåkete og uten hånden på rattet.
Det er sikkert ikke en god beskrivelse av en person som frem for alt ønsker å
vise styrke.
Når
tålmodighet blir sett på som en svakhet blir karakteristikkene deretter.
Ettertanke
og refleksjon hadde sikkert vært lurt. Forhastede utsagn og handlinger kan føre
til at det i etterpåklokskapens dunkle lys blir nedtur på nedtur.
Det
politiske kjekkaseriet har hatt framgang også i vår del av verden. «Falske» nyheter
har blitt hverdagens viktigste budskap. Famlende forsøk på å fremme sannheten
faller på stengrunn. Vi ønsker store overskrifter, de er lette å lese og krever
ingen spesiell evne til refleksjon.
Alle har vel
noe rett, uansett partitilhørighet og politisk retning. Tror mange hadde tjent
på en slags klokskapens besinnelse og erkjent at ikke alt er svart/hvitt. Andre
kan også ha et og annet godt poeng, selv om disse kan oppfattes som direkte
plagsomme. De passer ikke inn. Det å bli
korrigert i forhold til fakta er en nedtur for maktens yndlinger.
Skråsikkerhetens
kvinner og menn finner sine likesinnede i politikken. Alt for mange kjenner
ikke noe annet liv enn det som er preget av ferdigtenkte tanker fra politikkens
mørkerom. Manglende erfaringer fra det virkelige liv, fra en arbeidsplass, et
yrkesliv, er påfallende. Det er urovekkende når makten ligger i slike hender.
Det er tross
alt her ute livet pulserer, med omsorg, ekte engasjement og tålmodighet for å
finne gode løsninger.
Dersom det i
politikken bruker tålmodighet for å lytte til andre enn seg selv og sine, vil
makten kunne utøves til fellesskapets beste.
Det er lov å
håpe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar