Jeg har hatt mange bekymringer, men de fleste har det ikke blitt noe av

Igjen er den her, tiden for tilbakeblikk på det året som ligger bak, og naturligvis bekymringer for året som ligger foran.

To spesielle ting skal ikke glemmes: Jeg ble farfar til en liten gutt og presterte å runde 70 år.

Det første kan ikke jeg skryte på meg, eller? Dersom ikke guttungens far hadde blitt født av sin mor med mitt bidrag, hva så?

Avgjort en merkelig tanke, men ikke desto mindre ganske komplisert.  Guttungen er i alle fall frisk og rask. Han flirer godt når han ser farfar, så jeg er litt usikker på hva det betyr.

Å bli 70 år er vel heller ingen stor prestasjon i våre dager. Folk blir folk stadig eldre. De siste 20 årene har menn halt innpå kvinner. Det må være en prestasjon!

I 2015 var forventet levealder i Norge over 84 år for kvinner og 80 år for menn. Dette er lavere enn i blant annet Japan, Australia og flere middelhavsland.

Norge har gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et lite stykke ned på verdensrankingen. I de yngste og eldste aldersgruppene har ikke Norge hatt like gunstig utvikling i dødelighet som det andre OECD-land har hatt. Norges plassering varierer nå mellom 11. og 17. plass for begge kjønn sammenlagt. Hvilken plass vi ligger på, varierer noe med hvilke land vi sammenlikner oss med, og hvilken av de internasjonale databasene som benyttes.  

For at den forventede levealderen i Norge skal øke, må færre dø før 70-årsalder. Det at røyking nå går ned, gir håp om at færre vil dø før fylte 70 år. En bedring i fysisk aktivitet og kosthold i befolkningen kan også bidra til å øke forventet levealder.  

Kilde: Folkehelseinstituttet.

Nok om det. Selve dagen ble feiret sammen med fruen i Firenze. Der var vi ikke alene, det var uendelige køer utenfor de mest kjente severdighetene. Dermed ble det uaktuelt å oppholde seg i den mengden med 38 varme (veldig varme) grader.

Tilbake til tanker om tiden som ligger foran. Det er nok å bekymre seg over, klimaforandringer, flyktningkriser, sult, gale statsledere og mye, mye annet.

Gale statsledere. Ingen tvil om at uforutsigbarheten gir størst grunn til bekymring. Donald John Trump er særdeles aktiv bidragsyter til en slik sinnstilstand. Fyren er ett år eldre enn meg, men er neppe i gruppen gammel og vis. Det er vel mest spennende om han virkelig får en senildiagnose, noe ekspertene frykter.

Så er han lille runde. Omsetningen av små notisbøker er stor i det landet. Alle går rundt med verdifulle notater til gjennomlesning i sene nattetimer. Kan dette være et marked for Norske Skog, med litt innsats her kunne konkursen vært unngått.

Vi bør vel være bekymret også i 2018? Kan godt huske eksamensskrekken. Denne ga virkelig en grobunn for solide bekymringer. Etterpå viste det seg at alt gikk bra, det hadde vært unødvendig med dårlig nattesøvn som forberedelse til den forventede elendigheten.

Så bør vi vel bruke litt mindre ressurser på å bekymre oss da? Stort sett går det meste godt, forhåpentligvis også i 2018.

Godt nytt år!