Etter hvert som vi blir eldre, blir kroppen kortere og historiene lengre

Tja, slik er det bare!

En ting er sikkert: Januar er måneden for kropp, det var for så vidt desember også, men med litt annet fortegn.

Det spesielle er at før jul var ukebladene fulle av kaloriholdige oppskrifter, etter nyttår er de samme åndsverkene fulle av slanketips. Uansett er det noen som tjener penger, mange penger på å trigge vår svakheter. Svakheter som påvirker legemet, om ikke akkurat i lengda. I utgangspunktet må vi vel egentlig leve med den kroppen vi har. God helse er tross alt det viktigste.

Apropos kropp og lengde. Det er mange ting enkelte må slite med. På VG+ er det en interessant artikkel hvor overskriften er «Mitt liv med stor penis». Her er det bare å finne frem metermålet (du trodde kanskje jeg ville si centimeter?)!

Liker sånt, både informativt og lærerikt! Ikke alt med kroppen er like greit, men kan tidvis være ganske morsomt.

Da må jeg vel leve med at kroppen blir kortere, i sin tid var den 172,5 cm. Følte vel ikke at det var helt ueffent, selv om jeg nok har sett opp til mange gjennom livet. Nå er jeg kortere, men ikke alt for kort. Rekker fremdeles opp til de øverste hyllene i kjøkkenskapet og beina rekker ned til gulvet, så da må jeg egentlig være fornøyd.

Så var det historiene. Lengda på slike innfall kan naturligvis ha sammenheng med at et langt liv har medført mange opplevelser som gjerne bringes videre om noen gidder å høre på eller lese.

Sånn er det med meg også. Har blitt mer ivrig til å blogge, og skriver i en familiegruppe på Facebook. Sist høst laget jeg til og med en «bok» som beskrev oppveksten og litt om slekta.  Tanken bak slike historier er at oppveksten på 50-tallet var så aldeles forskjellig fra 2018. Det har også vært en utrolig rask utvikling av det meste rundt oss. Et slikt tempo får vi kanskje ikke oppleve igjen, fra en fattig nasjon til en av verdens rikeste.  I tillegg er det den teknologien da.  Vi kjenner oss ikke igjen i gårsdagen.

Hva så med våre forfedre? Det er alltid interessant å studere slekta, men samtidig kan en gå noe vill fordi grunnlaget, eller mangel på dokumentasjon kan medføre at en vikingkonge spøker i bakgrunnen.

Dette er som oftest bare tull, men gjør historiene lengre selv om kroppen blir kortere.

Nettopp vikingene nådde ikke de store høyder, kanskje 160 cm over havet med noen sabla lange sverd. Så hadde de lave hester også.

De hadde sikkert mange lange og blodige historier, selv om de var korte av vekst.

Rundt bålet i langhuset en mørk vinterkveld ble de formidlet. Eget heltemot stod høyt i kurs.

De eldre ble lyttet til, den gangen.

... så får jeg leve med den kroppen jeg har