En dør er hva en hund er stadig på feil side av-(Ogden Nash) Historien om en hund

Casper er i ferd med å bli en gammel gubbe, snart 10 år og grå rundt snuta. Han har vært en snodig fyr med sine spesielle innfall. Med særlig godt utviklede sosiale gener spiser han bare i godt selskap. Maten står fremme hele dagen, men foret inntas først når flokken hans er på plass.

Prøv bare ikke å gå i flokk uten at han er først. Da drar’n paddeflat i båndet i for å komme foran alle andre.

Det er viktig at alle som legger ut på tur er der hele tiden. Den som tror at hunder ikke kan telle tar grundig feil. En av flokken hadde tatt seg «en tur i buskene» uten at den firbeinte hadde sett det. Et raskt overblikk gjorde at han satte seg ned og kom med fortvilede pip, helt til gjengen var fulltallig igjen.

Når han skal ut setter han brune cockerøyne på den gode hjelper. På spørsmålet om han skal ut blir det noen kjappe volter på gulvet før utgangsdøra er målet. Utålmodig venter han på at døra skal åpnes. Når han er ferdig står han klar til innmarsj, bare noen kan åpne.

Dersom det ikke skjer noe dukker det opp en labb som klapper meg på hånden. Dersom responsen uteblir kommer en snute under hånden for å løfte den opp. Da er det bare å resignere, dyret skal ut! Halen til cockere er en historie for seg. Når dyret er ivrig går den rundt som en propell. Kan nesten bli bekymret for at han skal gå rett i veggen med en slik energi. I tillegg veiver halen høyt fra side til side når han er ute og går. «Den ser jo så glad ut» sa en turgåer som hadde gått bak oss en stund.
Fyren kan virkelig bli fornærmet. Han elsker å løpe, helst uten stans. Tidligere var jeg ute å jogget tre til fire ganger i uka, mens lørdag var det løpetur med Casper. Da var'n klar. Med sele på han og magebelte på meg inntok han horisontalen bort over gangveien. Dermed mente han at når jeg kom i treningstøy var det bare en ting som skulle skje: En løpetur. Nå var det bare slik at han ble med på lørdager. Et skarpt hundeblikk så at jeg var klar til å løpe og han mente at i dag, da var den hans tur. Sånn var det naturligvis ikke de andre dagene i uka. Når jeg kom tilbake så jeg så vidt en snute bak et skap i gangen. Han så ikke på meg en gang, var både skuffet og veldig fornærmet. Mente vel han ble glemt.

Skal vi ut å reise må vi gjøre forberedelsene «i smug». Han oppdager raskt at noe skjer og ser tydeligvis fram til en kjøretur. Opp med utgangsdøra og den firbeinte venter foran «sin» bildør.

Antydning til håndklær, shampo eller klippeutstyr fremkaller reaksjoner. Da forsøker han å gjemme seg. Gjemmestedet kan være under et bord, eller når ikke andre steder er tilgjengelige, innerst i buret. Da er han sikker på at han er vrien å finne.

Overbevist om et stort ansvar var han også da vi fikk vårt første barnebarn, Andrea. Hun var nok en «valp» han måtte passe på. Vi var ute ved sjøen, Andrea gikk ut i vannet for å bade og Casper etter. Svømte rundt og passet på. Da hun gikk opp på land fikk Andrea raskt besøk av Casper. Så gikk hun ut i vannet på nytt og det samme gjentok seg. Han tok ansvaret alvorlig, ikke noe slinger i valsen.

Hjemme følger han med bokstavelig talt. Casper'n kan ligge ute i gangen på senga å snorke. Med en gang jeg åpner døra til kjøleskapet hører jeg noen «sladde» i en kjapp sving på parketten og fyren sitter plutselig ved siden av meg med forventning i blikket. Det er ikke noe i veien verken med hørsel eller luktesans. Det ble forklart at dersom vi har luktesans som et A4 ark, har den firbeinte en luktesans som en hel fotballbane. Ikke rart at en slik egenskap er til nytte i mange sammenhenger. Cocker’n blir dessuten stadig mer benyttet til narkotikasøk da størrelsen er slik at den kommer fram på flere og andre steder enn større kolleger.

Hunden har blitt til en ekspert til å leve midt iblant oss. Litt mer om våre firbeinte venner:

Ingen annen dyreart, utenom mennesket selv, har så mange forskjellige roller i samfunnet.

Vi har blindehunder, politihunder, forsøkshunder, vakthunder, jakthunder, ettersøkshunder, hunder som finner både bomber, narkotika, oljelekkasjer, kreft og skadelige bakterier. Og har du hørt om glutendetektorene? Hunder som lukter seg fram til om maten er trygg å spise for folk som ikke tåler gluten. I tillegg har vi servicehunder, som assisterer bevegelseshemmede. Og terapihunder, som hjelper folk ut av depresjoner og trøblete ungdomstid, og får kontakt med mennesker som er rammet av autisme.

For ikke å snakke om alle hundene som blir holdt som kjæledyr – og er noens bestevenn. Bare i Norge er det trolig godt over en halv million av dem.

Kilde: Hun om hund, Emma Mary Garlant

Så er ikke den snart 10 år gamle cocker’n alene. Siste oversikt viser faktisk at rasen er den tiende mest populære i Norge. En rase som for øvrig er svært gammel. Den ble offisielt anerkjent i 1905 og er opprinnelig en jakthund som aldri går langt fra eier.

Store uttrykksfulle øyne og hengeører gjør inntrykk.

Den som ler kan ikke ha oppfattet siste nytt. Bertolt Brecht

Januar tar liksom aldri slutt. Avisene flommer over av nyheter mens brøytekantene vokser.

I disse dager samles de, disse livsbejaende mogulene, i Davos. Der nytter det ikke å stille for en pensjonist med middels inntekt. De rike er også bekymret for helsa og var litt betenkt over å innta den sveitsiske nasjonalretten ostefondue.

Når fonduen kom i tillegg til høye og lave glass med kaloririkt innhold er det naturlig at en kan føle seg noe uvel.  Håper midler som regulerer magesyren og sure oppstøt er i inkludert i den nøkterne prisen for "all inclusive".

World Economic Forum er svære greier med Børge Brende som sjef og hvor toppenes topper dukker frem blant canapéene. Like barn leker vel alltid best.

Så kommer mesteren selv. Mesteren som forklarer at sort er hvitt, som har innført begrepet «fake news».  Er såkalt «nyord» i det norske språket. Ingen slår Donald, ingen over og ingen ved siden. Tellingen av slike nyheter har blitt en egen øvelse i mange redaksjoner.

Vi har jommen fått noe å glede oss over her i vinterlandet også. Britney Spears kommer til Norge i august! Hvem hadde vel trodd det? Helt utrolig! Endelig noe å se frem til (ante forresten ikke at hun  fremdeles er oppegående)!

Er det ikke flott? Akkurat! Januar er full av nyheter!

Nå kommer ikke Petter Northug til OL og «menigheta» fortviler, mens fyren fortsetter å oppføre seg som en …. (fyll ut)!

Det snør enda.

Etter hvert som vi blir eldre, blir kroppen kortere og historiene lengre

Tja, slik er det bare!

En ting er sikkert: Januar er måneden for kropp, det var for så vidt desember også, men med litt annet fortegn.

Det spesielle er at før jul var ukebladene fulle av kaloriholdige oppskrifter, etter nyttår er de samme åndsverkene fulle av slanketips. Uansett er det noen som tjener penger, mange penger på å trigge vår svakheter. Svakheter som påvirker legemet, om ikke akkurat i lengda. I utgangspunktet må vi vel egentlig leve med den kroppen vi har. God helse er tross alt det viktigste.

Apropos kropp og lengde. Det er mange ting enkelte må slite med. På VG+ er det en interessant artikkel hvor overskriften er «Mitt liv med stor penis». Her er det bare å finne frem metermålet (du trodde kanskje jeg ville si centimeter?)!

Liker sånt, både informativt og lærerikt! Ikke alt med kroppen er like greit, men kan tidvis være ganske morsomt.

Da må jeg vel leve med at kroppen blir kortere, i sin tid var den 172,5 cm. Følte vel ikke at det var helt ueffent, selv om jeg nok har sett opp til mange gjennom livet. Nå er jeg kortere, men ikke alt for kort. Rekker fremdeles opp til de øverste hyllene i kjøkkenskapet og beina rekker ned til gulvet, så da må jeg egentlig være fornøyd.

Så var det historiene. Lengda på slike innfall kan naturligvis ha sammenheng med at et langt liv har medført mange opplevelser som gjerne bringes videre om noen gidder å høre på eller lese.

Sånn er det med meg også. Har blitt mer ivrig til å blogge, og skriver i en familiegruppe på Facebook. Sist høst laget jeg til og med en «bok» som beskrev oppveksten og litt om slekta.  Tanken bak slike historier er at oppveksten på 50-tallet var så aldeles forskjellig fra 2018. Det har også vært en utrolig rask utvikling av det meste rundt oss. Et slikt tempo får vi kanskje ikke oppleve igjen, fra en fattig nasjon til en av verdens rikeste.  I tillegg er det den teknologien da.  Vi kjenner oss ikke igjen i gårsdagen.

Hva så med våre forfedre? Det er alltid interessant å studere slekta, men samtidig kan en gå noe vill fordi grunnlaget, eller mangel på dokumentasjon kan medføre at en vikingkonge spøker i bakgrunnen.

Dette er som oftest bare tull, men gjør historiene lengre selv om kroppen blir kortere.

Nettopp vikingene nådde ikke de store høyder, kanskje 160 cm over havet med noen sabla lange sverd. Så hadde de lave hester også.

De hadde sikkert mange lange og blodige historier, selv om de var korte av vekst.

Rundt bålet i langhuset en mørk vinterkveld ble de formidlet. Eget heltemot stod høyt i kurs.

De eldre ble lyttet til, den gangen.

... så får jeg leve med den kroppen jeg har

Søvn er roten til all lakenvask - Kjell Aukrust

Klarte egentlig ikke å la det ligge. 

Forskning er så mangt og det kan være nyttig å se forskjellen på de som spretter opp av køya, uendelig morgenfriske. Det er A – mennesker. Så er det den andelen av befolkningen av slappedasker som synes at «morgenstund er tull i grunn». Det er B – menneskene.

Rundt 20 prosent av oss (én million nordmenn) karakteriserer seg som B-mennesker, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI)

Det ser ikke ut til å være noen midt i mellom. Det er tross alt litt av en opplevelse å kunne registrere resultatet av en slik seriøs forskning.

– Om man er B- eller A-menneske er et personlighetstrekk. Vår forskning viser at det også ofte henger sammen med andre personlighetstrekk. For eksempel er ofte A-mennesker mer pliktoppfyllende og medgjørlige. De er flinkere på skolen. B-mennesker, derimot, er mer intelligente, men samtidig har de en dårligere livsstil. De drikker mer alkohol og røyker. Det er interessante forskjeller, sier psykolog og søvnforsker ved FHI, Øystein Vedaa, til VG.

– Det er kjent at A-mennesker er friskere enn B-mennesker. For eksempel har sistnevnte større risiko for å få bli deprimert. En årsak til dette kan rett og slett være at B-mennesker tvinger seg opp om morgenen, etter at de har lagt seg sent, og får derfor mindre søvn, sier en av landets fremste søvneksperter, lege og professor, Bjørn Bjorvatn.

VG 08.01.2017 (Kilde)

Vel, da må jeg nok erkjenne at jeg er mer A enn B.

Altså er jeg friskere, men så kom utfordringen, B er mer intelligent. Kan man virkelig sove seg til en smart hjerne?

For noe sludder og vås, jeg kjenner da en del B – mennesker.

Lurer på om det er mulig å justere litt på det med intelligensen ved å stå opp senere. I det daglige står jeg opp ca. 0630. Denne tiden blir justert til ca. 0730 i helgene. Det kan muligens bety at en slik justering er på plass allerede. Uten da å bli påvirket at B’enes «dårligere livsstil».

Sånne bokstaver er det ikke enkelt å forholde seg til. Kanskje like greit å ta livet som det er.

Livet er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar (Svantes Viser, Svantes Lykkelige Dag/Benny Andersen).

I politikk blir tålmodighet ofte forvekslet med rådvillhet - Roger Peyrefitte

Tja, hadde vel egentlig tenkt å unngå temaet for du verden hvor flinke journalistene i Norge er til å boltre seg i siste nytt.

Utgangspunktet for en politiker vil alltid være makt og innflytelse. En sterk drivkraft til å fremme egne ønsker. Få gjennomført saker.

I vår tid kreves handlekraft. Er en politiker litt «bakpå» og taus blir dette karakterisert som manglende evne til styring. Tåkete og uten hånden på rattet. Det er sikkert ikke en god beskrivelse av en person som frem for alt ønsker å vise styrke.

Når tålmodighet blir sett på som en svakhet blir karakteristikkene deretter.

Ettertanke og refleksjon hadde sikkert vært lurt. Forhastede utsagn og handlinger kan føre til at det i etterpåklokskapens dunkle lys blir nedtur på nedtur.

Det politiske kjekkaseriet har hatt framgang også i vår del av verden. «Falske» nyheter har blitt hverdagens viktigste budskap. Famlende forsøk på å fremme sannheten faller på stengrunn. Vi ønsker store overskrifter, de er lette å lese og krever ingen spesiell evne til refleksjon.

Alle har vel noe rett, uansett partitilhørighet og politisk retning. Tror mange hadde tjent på en slags klokskapens besinnelse og erkjent at ikke alt er svart/hvitt. Andre kan også ha et og annet godt poeng, selv om disse kan oppfattes som direkte plagsomme.  De passer ikke inn. Det å bli korrigert i forhold til fakta er en nedtur for maktens yndlinger.

Skråsikkerhetens kvinner og menn finner sine likesinnede i politikken. Alt for mange kjenner ikke noe annet liv enn det som er preget av ferdigtenkte tanker fra politikkens mørkerom. Manglende erfaringer fra det virkelige liv, fra en arbeidsplass, et yrkesliv, er påfallende. Det er urovekkende når makten ligger i slike hender.

Det er tross alt her ute livet pulserer, med omsorg, ekte engasjement og tålmodighet for å finne gode løsninger.

Dersom det i politikken bruker tålmodighet for å lytte til andre enn seg selv og sine, vil makten kunne utøves til fellesskapets beste.

Det er lov å håpe.