«Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut» Ole Brumm

Forskning er flotte greier, den kan være nyttig. Noen ganger er jeg ikke helt sikker. Heller ikke denne gang kan jeg la hunden være i fred.

Dette skyldes forskning.no hvor interessante, og ikke minst viktige, forskningsresultater, blir publisert.

Der kan en søke opp nyttig informasjon om hvordan hunden bæsjer. Du trodde kanskje det var helt tilfeldig hvordan den sårbare stillingen blir inntatt? Hvorfor det tar litt tid for å få på plass rompa?

Nei da, det er ikke tilfeldig!

På nevnte nettside har journalisten Bård Amundsen bidratt med siste forskning på området og den har naturligvis vært omfattende.

I folkeopplysningens navn gjengis noe av teksten:

I siste nummer av tidsskriftet Frontiers in Zoology kommer to forskere med et oppsiktsvekkende svar.

Forskerne fulgte gjennom to år 70 hunder av ulik rase. De gjorde 5600 observasjoner av hundetissing og nesten 2000 observasjoner av hundebæsjing.

Vlastimil Hart fra Tsjekkias universitet for livsvitenskap og Hynek Burda fra Universitetet i Duisburg-Essen kikket mange ganger på disse observasjonene – uten å finne noe slags mønster.

Tilsynelatende sto hundene med ansiktet vendt i alle slags retninger når de gjorde fra seg.

Det var først da noen av deltagere i prosjektet kontrollerte for hvordan Jordens magnetfelt hele tiden endres, at de fant et mønster. Slike endringer registreres løpende og kan regnes ut her hos NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration). Personer som må kjenne til misvisningen på kart er avhengig av dette.

Jordens magnetfelt varierer avhengig av hvor du er og når du er der. (Illustrasjon: TStein/Wikimedia Creative Commons)

Det overraskende resultatet var at hundene stiller seg opp langs en nord-sør akse – parallelt med Jordens magnetfelt. Men hundene gjør det bare når magnetfeltet er relativt stabilt. Det er det omtrent 20 prosent av tiden.

Forskerne ble overrasket. Det er de ikke alene om. Endelig fikk vi hundeeiere, og andre som observerer disse firbeinte gjøre sitt fornødne, et svar som virkelig gjør oss klokere.

Det er som kjent mye mellom himmel og jord. Vel, neste gang jeg står der klar med posen for å fylle den med innhold skal jeg huske på å ta med kompasset! Ikke for å finne ut hvor jeg er eller i hvilken retning jeg skal, men for å sjekke om forskerne har rett.

Så var det dette med misvisningen da.