Jeg har hatt mange bekymringer, men de fleste har det ikke blitt noe av

Igjen er den her, tiden for tilbakeblikk på det året som ligger bak, og naturligvis bekymringer for året som ligger foran.

To spesielle ting skal ikke glemmes: Jeg ble farfar til en liten gutt og presterte å runde 70 år.

Det første kan ikke jeg skryte på meg, eller? Dersom ikke guttungens far hadde blitt født av sin mor med mitt bidrag, hva så?

Avgjort en merkelig tanke, men ikke desto mindre ganske komplisert.  Guttungen er i alle fall frisk og rask. Han flirer godt når han ser farfar, så jeg er litt usikker på hva det betyr.

Å bli 70 år er vel heller ingen stor prestasjon i våre dager. Folk blir folk stadig eldre. De siste 20 årene har menn halt innpå kvinner. Det må være en prestasjon!

I 2015 var forventet levealder i Norge over 84 år for kvinner og 80 år for menn. Dette er lavere enn i blant annet Japan, Australia og flere middelhavsland.

Norge har gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et lite stykke ned på verdensrankingen. I de yngste og eldste aldersgruppene har ikke Norge hatt like gunstig utvikling i dødelighet som det andre OECD-land har hatt. Norges plassering varierer nå mellom 11. og 17. plass for begge kjønn sammenlagt. Hvilken plass vi ligger på, varierer noe med hvilke land vi sammenlikner oss med, og hvilken av de internasjonale databasene som benyttes.  

For at den forventede levealderen i Norge skal øke, må færre dø før 70-årsalder. Det at røyking nå går ned, gir håp om at færre vil dø før fylte 70 år. En bedring i fysisk aktivitet og kosthold i befolkningen kan også bidra til å øke forventet levealder.  

Kilde: Folkehelseinstituttet.

Nok om det. Selve dagen ble feiret sammen med fruen i Firenze. Der var vi ikke alene, det var uendelige køer utenfor de mest kjente severdighetene. Dermed ble det uaktuelt å oppholde seg i den mengden med 38 varme (veldig varme) grader.

Tilbake til tanker om tiden som ligger foran. Det er nok å bekymre seg over, klimaforandringer, flyktningkriser, sult, gale statsledere og mye, mye annet.

Gale statsledere. Ingen tvil om at uforutsigbarheten gir størst grunn til bekymring. Donald John Trump er særdeles aktiv bidragsyter til en slik sinnstilstand. Fyren er ett år eldre enn meg, men er neppe i gruppen gammel og vis. Det er vel mest spennende om han virkelig får en senildiagnose, noe ekspertene frykter.

Så er han lille runde. Omsetningen av små notisbøker er stor i det landet. Alle går rundt med verdifulle notater til gjennomlesning i sene nattetimer. Kan dette være et marked for Norske Skog, med litt innsats her kunne konkursen vært unngått.

Vi bør vel være bekymret også i 2018? Kan godt huske eksamensskrekken. Denne ga virkelig en grobunn for solide bekymringer. Etterpå viste det seg at alt gikk bra, det hadde vært unødvendig med dårlig nattesøvn som forberedelse til den forventede elendigheten.

Så bør vi vel bruke litt mindre ressurser på å bekymre oss da? Stort sett går det meste godt, forhåpentligvis også i 2018.

Godt nytt år!

«…og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå og bar med seg små lamonger som gutten skulle få sjå.»– Alf P.

Tror nok de ble slitne av å kute til og fra, til og med når de bar små lamunger. Det satte sikkert spor i en liten kropp.

Jesubarnet lå der i krybba på seng av strå, mens moder’n stelt’n og pappa Josef hadde nok med å finne mat. i den mørke desembernatta.

Regner med at Josef hadde hovedansvaret for fyringa. Det var en stjerneklar, iskald natt og så det å holde varmen måtte vært en stor utfordring. Derfor lyste det opp et stort bål i stallen. Dette ga varme og trygghet til den lille familien som ikke hadde fått annet husly den kvelden.

Så var det de som måtte kute. Hva betyr det,? Det har jeg lurt på og derfor måtte jeg kommentere dette pussige ordet. Fritt oversatt betyr det å beinfly, løpe veldig fort.

Hvorfor mente Alf Prøysen at gutta måtte fly så raskt? Antar at et eller flere forhold må ses på som aktuelle i den sammenhengen.

1. Sauene måtte passes på, samtidig ønsket gutta å vise fram lammene. Markene ved Betlehem var store, på mange mål, og det var utfordrende å rekke over alt.

2. Sauene var ikke gjerdet inne og sauehundene på den tiden var ikke så smarte som i dag

3. Sauene var utsatt for ulveflokker og Kvirinius (daværende landshøvding) hadde sikkert nektet å betale sauebøndene erstatning for sau tatt av ulv. Dette var før Slagsvold-Vedum ble født.

4. Gutta var på arbeidstrening eller gikk læretid som gjetergutter. Det kunne være vrient å få fast jobb som gjeter dersom det dukket opp mange døde sauer på CV’n.

5. Enkelte tok beinflyinga som trening for å kunne delta for Judea i de kommende olympiske lekene. En tur til Hellas stod høyt i kurs.

For gjetergutta var det altså mange grunner til å kute/beinfly, i den mørke, kalde desembernatta,

Vel, det er et par tusen år siden denne fødselen endret verdenshistorien, enten vi liker det eller ikke.

Se himlen ligger og hviler

på jordens gule strå

vi står rundt krybben og smiler

for vi er fremme nå

Her kan vi drømme om den fred

som vi skal eie en gang.

For dette barn har himlen med

og jorden fylles med sang.

Kilde: En stjerne skinner i natt – Eyvind Skeie

Julekort er straffen man hvert år pålegger seg, fordi man ikke fikk skrevet de brevene man burde i løpet av året – ukjent

Julekortenes tid er forbi (nesten). For meg har den vel aldri vært der, men foreldrene mine var nøye på det. Familie og venner skulle ha en hilsen til jul.

Kortet måtte postes i god tid for nå fram til høytiden. Frimerkeslikkingen, som den oppvoksende slekt fikk ta seg av, tilførte tunga en ikke alt for god smak. Egentlig var limet bakpå de små papirlappene ganske guffent. Apropos frimerker, hvert år var spørsmålet: Hva koster det å sende et julekort, hva er porto for i år? Er det billigere å sende kort i nærområdet enn til tante og onkel i Oslo? Dersom en kostet på den luksusen å legge et kort i en konvolutt, hva da?

Rett før jul, for ikke å snakke om i romjula, måtte noen kort distribueres i høyt tempo. Det var fordi familien fikk julekort fra noen som var glemt i julemaset. Huff det var flaut, men er krevdes en innsats. Hva skulle vi gjøre med de om egentlig var «glemt»? Kanskje de kunne overses, så fikk vi ikke kort derfra neste jul.

Hvordan huske på hvem som «fortjente» en julehilsen? Enkelt og greit, årets mottatte kort ble behørig arkivert til neste år slik at den saken var under kontroll.

Det var vel en av Kjell Aukrusts figurer som satte inn en førjulsannonse i «Flåklypa Tidende»: «Jeg vil informere om at fjorårets julehilsener også gjelder for i år».

Enkelt og greit!

I dag sendes julehilsener digitalt, på SMS og Facebook. Muligens litt upersonlig, men de kommer fram og det behøver ikke være mindre oppriktighet bak ønskene av den grunn.

Så slipper en portogrubling og frimerker (de er forresten selvklebende i disse dager, slik at smaken av lim er ukjent).

Når jeg skriver dette kom jeg til år lure på hvordan oppstod skikken med julekort?

Her er svaret, vi må til England:

Sir Henry Cole var en travel mann. Han moderniserte blant annet det britiske postvesenet og jobbet med planene om det store Victoria & Albert Museum i London. Han drev også en forretning med ting som skulle gjøre folks hjem vakrere, og de mange aktivitetene skaffet ham en enorm omgangs- og bekjentskapskrets.

Sir Henry Cole imøteså derfor julen med gru: Det var en nesten umulig oppgave å skrive personlige julehilsener til alle dem han kjente. Det fantes julekort, men de var tegnet for hånd og temmelig kostbare.

Sir Henry Cole fikk en idé. I 1843 fikk han en kunstner tegne et julekort som han fikk trykt i 1000 eksemplarer. Men kortet vakte oppsikt, for illustrasjonene, som skulle vise hvordan man burde gi til de fattige i julen, viste også et kvinnelig familiemedlem som ga en liten jente en slurk av et glass med rødvin. Det vakte stor forargelse i det moralsk høyverdige Storbritannia.

Men omtalen var kanskje grunnen til at det allerede neste år ble mulig å kjøpe en rekke forskjellige julekort.

Uansett om mange ellers mente at julekortet var et midlertidig motefenomen, var grunnlaget lagt for en suksess.

Kilde: Historie

Norsk julekort fra 1910

Et liv uten hund er et stusslig liv! - Kirsten Indgjerd Værdal

Da er det dokumentert: Det er sunt å ha hund.

1. Hunder har en rekke positive effekter på vår mentale helse, har flere studier vist. 

2. De firbeinte skapningene kan blant annet bidra til å holde depresjon i sjakk, ifølge en studie publisert i Bloomsbury Journals. 

3. Samme hvordan været er, du må ut å gå med hunden. Jo mer tur, jo sprekere blir du.

4. Alle turene, tillegg til det sterke båndet til hunden, gjør at eieren kan redusere risikoen for hjertesykdom, melder den amerikanske hjerteforeningen. 

5. Samme studie har også funnet ut at hunder kan senke stressnivået hos mennesker.

6. Skal vi tro en studie fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, har hundeeiere faktisk bedre helse enn katteeiere. 

7. Selskap av en hund har særlig betydning for eldre og mennesker som kjemper mot alvorlige sykdommer, ifølge en amerikansk studie.

8. Ifølge en forsker ved University of Pennsylvania, kan hunder redusere problemer som hodepine, søvnløshet, nervøsitet, trøtthet og fordøyelsesproblemer.

 9. Å vokse opp med hund gir barn et bedre selvbilde og større evne til å tolke kroppsspråk, skriver forskning.no.
Kilde: Lisa Dyremyhr Bakke Publisert 9. juni 2015

Her i Skandinavia har forskere fra universitetet i Uppsala har studert sammenhengen mellom det å eie en hund og forekomsten av hjerte- og karsykdommer.

Studien viser at hundeeiere har lavere risiko for å dø av hjertesykdommer enn folk som ikke har hund. Studien viser at hundeeiere har lavere risiko for å dø av hjertesykdommer enn folk som ikke har hund.

Barn som helt fra de er små vokser opp i et hjem med hund, utvikler i langt mindre grad astma og allergier enn barn som vokser opp i hjem uten hund.

Og vitenskapen kan til og med forklare hvorfor.

En studie av mus ved University of California San Francisco viser at eksponering for støv fra et hus der det bor en eller flere hunder, medfører forandringer i bakteriekulturen i mage-tarm hos mus.

Spesifikt utviklet musene en større mengde bakterier som er vitale i beskyttelsen av luftveiene mot allergener og luftveisinfeksjoner.

Tenk det! Skal si cocker’n hjemme er ren medisin.  Får jeg oppleve 100 årsdagen skal han ha mye kred. Jommen godt at han ikke vet noe om det.

Alle pensjonister burde ha et slikt firbeint dyr. Ikke minst for å kunne komme ut av godstolen og det er fullstendig uten værforbehold!