Johnny Cash ...

For en del musikkinteresserte, ikke bare countryfans, har den siste uken blitt en markering av 80 års dagen til en av vår tids store artister og fortellere: Johnny Cash. En karriere som også ble en film: Walk the Line.

Jeg har alltid syntes Johnny Cash har vært en artist og sanger utenom det vanlige. Særlig de siste årene av livet hvor han alternerte mellom opptak i studio og eget soverom og leverte egne og coverlåter på en måte som var helt utrolig. Med store smerter ble tolkningene fremført slik at de ble virkelige klassikere.

Rick Rubin, som produserte hans siste plater (den siste «Ain’t No Grave» kom i 2010, syv år etter hans død og toppet Billboard før den kom på markedet) skrev:
«He was the master storyteller of our time. Johnny’s depth and wisdom left me filled with enthusiasm and wonder. My life was made immeasurably better for knowing him».

Cash ble kjent og aktet countryartist på femtitallet og hadde sin første storhetstid på sekstitallet. Det året The Beatles turnerte i USA solgte Cash flere plater og trakk flere til konsertene.

Karrieren gikk i til tider i bølgedaler, men i 1993 kom en opptur som virkelig satte «The Man in Black» på musikk-kartet igjen.

Produsenten Rick Rubin lot Cash få bestemme helt selv hva han ville spille. Etter tre dager og flere hundre sanger spilt inn i Rubins stue, med bare Cash og en kassegitar, ble American Recordings gitt ut i 1994.
Det kanskje første sikre tegnet på Cashs comeback var gjesteopptreden på U2s album Zooropa i 1993, der han sang «The Wanderer». Cash hadde alltid sunget både egne og andres sanger, men i denne siste perioden var det en rekke coverlåter som etter fem tiår som aktiv artist kom til å introdusere ham for et annet og langt yngre publikum, deriblant Depeche Modes «Personal Jesus» og Trent Reznors (Nine Inch Nails) «Hurt». Videoen til «Hurt» ble nominert i syv kategorier i 2003 MTV Video Awards. Da var Cash 70 år gammel.

De siste årene av sitt liv var Cash plaget av sykdom og komplikasjoner etter ulykker. Han framsto imidlertid som mer tilfreds og rolig enn noen gang tross kroniske smerter og lidelser. Mange mener endog at han leverte sine beste album i denne perioden. Cash pekte selv på Gud og alle velsignelsene han hadde fått, gleden og takknemligheten over familien og livet han hadde levd. De som sto nær ham visste at hans største frykt var å overleve kona June, derfor var det et hardt slag da hun døde 15. mai 2003. Etter det brukte han mest mulig tid i studio, der han kunne døyve sorgen gjennom musikken, inntil han fulgte sin kone 12. september 2003. En av de siste låtene Johnny spilte inn var en versjon av Nine Inch Nails "Hurt", ett år før han sovnet stille inn.

Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

De offisielle hjemmesidene finnes her. (En del info er hentet fra Wikipedia).