Etaten ...

Flott med byråkratiet, ingen overraskelser, sånn er det bare. Huset står foran en fasadeendring, ny veranda i 2. etg. Det medfører en solid bunke med papirer. Nabovarsler må til, selv fra naboer som er "gjenboere" og aldri får se forskjønnelsen. Dermed ble det en runde for å samle underskrifter, dette i to eksemplarer. Så ble det søknad også i to eksemplarer, konstruksjonen skulle tegnes inn på en situasjonsplan og ikke minst, det skal forligge tegninger (snitt og fasade). Disse kjøpte jeg fra en nabo som hadde oppført tilsvarende byggverk.

Med papirbunken (og noen i reserve) ble det en tur til kommunens Servicetorg, hvor en dame dukket raskt opp bak en pult. "Veranda, ja, så var det papirene. Har du ikke fylt ut baksiden?" "Nei, det er jo for arealutnyttelse og dette er en veranda" "Å, ja", ny gjennomgang av haugen. "Tegningene, snitt og fasade, ja, der var de". Damen begynner å bli fornøyd. "Dette er vel helt kurant, hvor lang saksbehandlingstid er det", jeg forsøkte meg forsiktig. "Tre uker" det kom kontant, underforstått: Det står jo i søknadspapirene og er derfor et dumt spørsmål. Takk for hjelpen!

Det er litt rart: I går så jeg Øystein Backe og Rune Gogstad på tur med brannbil til Mongolia. Her ble de stadig avkrevd kontanter for å kunne kjøre videre. Korrupsjon, huff og huff! Hos oss er det i alle fall et system over ting. Skal du bygge en veranda må du betale et gebyr på noen lapper, enda de som gjør jobben er på kommunens lønningsliste og det offentlige har null kostnader, noe derimot jeg har og må betale et beløp av en inntekt som jeg allerede har blitt trukket skatt av.

Den planlagte utskiftingen av 11 vinduer og 2 dører medfører heldigvis ingen ekstraskatt.

Hos oss er systemet mer sivilisert og ordentlig, at vi må betale det offentlige for å få tillatelse til å utføre et stykke arbeid er bare en del av vårt byråkrati, ikke korrupsjon. Vi er liksom mer skikkelige her på berget ... herlig!