Aldri lyves det så meget som før et valg, under en krig og etter en jakt. Otto von Bismarck

Da er det over denne gang, valget til vårt parlament. Noen er nærmest hoverende over egen personlige innsats, men andre igjen "slikker" nederlagets sår.

Det er godt at valget har kommet til veis ende, stemmer er talt opp og regjeringens kabal er lagt.

Synes det alltid er påfallende hvor nærmest fanatiske mange kan være i forhold til egen politiske overbevisning. Jeg har aldri forstått at det ikke går an til å innrømme at også andre kan ha noe å bidra med.

En slik stahet og tro på egne meningers berettigelse synes jeg er håpløst. Tror faktisk at slike holdninger svekker meningsbærerne i vår tid. En tid som på mange områder både er preget av tvil og refleksjon, ikke bare til politikk, men spørsmål knyttet til religion, innvandring, forurensing, klima, samfunnsutvikling, oppvekst og andre tema som krever ettertanke.

Jeg har aldri forstått de som påpeker absolutter og forventer at andre skal adoptere egne tanker. Gjør du ikke det er du nok et heller tvilsomt individ.

Dermed blir påstander og løfter i valgkampens hete, eller poliske strategier som det heter, oftere gjennomskuet i dag en tidligere. Vi tar ikke alt for "god fisk". Å påstå at de siste fire årene var en ganske svart periode i vårt land blir gjennomskuet. Det er ikke opplevd slik. Fordi vi, og særlig unge mennesker med stadig bedre utdanning, er vant til å drøfte påstander, vant til å akseptere at en sak har mange sider, vil ikke bombastiske politiske utsagn ha den samme kraft som tidligere.

Nå er det over, for denne gang. Kanskje noen av politikkens besserwissere ha lært - til neste gang.