Alderen har ikke stort å si - med mindre du er en ost

Firenze er et fint sted for feiring av fødselsdag. Nå er det gjort, 70 års dagen ble tilbragt i Toscana. Vel, det er påfallende hvor mange som besøkte byen i 38 varmegrader. Vi var ikke alene.

Det gir muligheter til ettertanke, ikke over egen alder, men på de ressursene som forbrukes av tusener på et slikt sted. Hvorfor reiser så mange til Firenze, Roma, Paris osv.?

Sannsynligvis er det en jakt etter nye opplevelser, se noe som andre har omtalt og som en selv nå kan ta i øyesyn. Noe å fortelle i ettertid.

Rart og jeg lurer på om jeg begynner å bli blasert. Flotte bygg, palasser og kirker ser en på hvert hjørne, men det er liksom helt greit. Fordums storhet og prakt er der som tegn på rikdom, men også en ydmykhet ut fra religionens sentrale plass. Gull og glitter gjør liksom ikke inntrykk lenger, mer en respekt for ha som var mulig for århundrer siden. Historie, det som ligger bak, betyr nok mer for meg.

Hva var det da som gjorde inntrykk? I Toscana reiste vi til fjellandsbyen San Gimignano. Den imponerte meg fordi den var på en måte restene av noe opprinnelig. En gang med 72 tårn. De fleste forfalt og i dag er det 15 tilbake. Tårn som betydde både status og forsvar i en forgangen tid. Det er noe med at århundrene har satt sitt preg uten pynt og glitter som gir meg en følelse av levde liv i en helt annen kultur. En helt annen tid.

Den byen var høydepunktet på besøket og jeg har registrert at et nytt tiår er passert.