Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken

Valgkampen er over. Svartmalingen av situasjonen i Norge i forkant av valget så ikke ut til å tjene de som brukte den bredeste penselen i debatten, og brunbeising av velgerne som ikke ønsker en mer liberal innvandrings- og flyktningpolitikk virker mot sin hensikt (Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant høyre - Dagbladet 19.09.2017).

Egentlig er jeg ikke "partipolitisk" engasjert, men under valgkampen måtte jeg se meg omkring. Var jeg fullstendig uopplyst, hadde landet vårt vært i en fireårig krise? Må bare kommentere dette enda en gang.

Arbeiderpartiet har et problem fordi det er enkelte "sære" politikere i deres rekker. Trond Giske og Marianne Marthinsen er politikere som kommuniserer på en hatsk måte, langt unna "norske verdier". De tar det for gitt at eierskapet til sannheten er det kun de og deres meningsfeller som har.

Så dumme er vi faktisk ikke. Husk at mange i Norge har fått god utdanning og er oppegående nok til å tilegne seg kunnskap på egenhånd. Vi har fått evnen til å drøfte, analysere og ikke minst forstå at en sak har flere sider.

For en som kjenner til NAV fra innsiden blir en noe forbløffet over en elendighetsbeskrivelse som uansett ikke berører landet vårt før 2013. Ikke minst en "tilpasset" bruk av statistikk og henvisning til "uønskede konsekvenser" av et regelverk som politikerne faktisk selv har ansvar for. Alt galt har skjedd siden den gang, de siste fire årene.

Når vi møter den slags påstander er det lurt å se seg rundt. Kanskje Arbeiderpartiet som Norges største parti, burde ta selvkritikk og se nærmere på hvordan den belærende holdningen slår negativt ut i befolkningen. Vi har nok av bedrevitere i samfunnet. Lykke til med selvransakelse og neste valg med en annen tone, nå var den fullstendig umusikalsk.

Vi er faktisk ikke så dumme...

Låner et bilde fra "Knøttene"

Aldri lyves det så meget som før et valg, under en krig og etter en jakt. Otto von Bismarck

Da er det over denne gang, valget til vårt parlament. Noen er nærmest hoverende over egen personlige innsats, men andre igjen "slikker" nederlagets sår.

Det er godt at valget har kommet til veis ende, stemmer er talt opp og regjeringens kabal er lagt.

Synes det alltid er påfallende hvor nærmest fanatiske mange kan være i forhold til egen politiske overbevisning. Jeg har aldri forstått at det ikke går an til å innrømme at også andre kan ha noe å bidra med.

En slik stahet og tro på egne meningers berettigelse synes jeg er håpløst. Tror faktisk at slike holdninger svekker meningsbærerne i vår tid. En tid som på mange områder både er preget av tvil og refleksjon, ikke bare til politikk, men spørsmål knyttet til religion, innvandring, forurensing, klima, samfunnsutvikling, oppvekst og andre tema som krever ettertanke.

Jeg har aldri forstått de som påpeker absolutter og forventer at andre skal adoptere egne tanker. Gjør du ikke det er du nok et heller tvilsomt individ.

Dermed blir påstander og løfter i valgkampens hete, eller poliske strategier som det heter, oftere gjennomskuet i dag en tidligere. Vi tar ikke alt for "god fisk". Å påstå at de siste fire årene var en ganske svart periode i vårt land blir gjennomskuet. Det er ikke opplevd slik. Fordi vi, og særlig unge mennesker med stadig bedre utdanning, er vant til å drøfte påstander, vant til å akseptere at en sak har mange sider, vil ikke bombastiske politiske utsagn ha den samme kraft som tidligere.

Nå er det over, for denne gang. Kanskje noen av politikkens besserwissere ha lært - til neste gang.

Alderen har ikke stort å si - med mindre du er en ost

Firenze er et fint sted for feiring av fødselsdag. Nå er det gjort, 70 års dagen ble tilbragt i Toscana. Vel, det er påfallende hvor mange som besøkte byen i 38 varmegrader. Vi var ikke alene.

Det gir muligheter til ettertanke, ikke over egen alder, men på de ressursene som forbrukes av tusener på et slikt sted. Hvorfor reiser så mange til Firenze, Roma, Paris osv.?

Sannsynligvis er det en jakt etter nye opplevelser, se noe som andre har omtalt og som en selv nå kan ta i øyesyn. Noe å fortelle i ettertid.

Rart og jeg lurer på om jeg begynner å bli blasert. Flotte bygg, palasser og kirker ser en på hvert hjørne, men det er liksom helt greit. Fordums storhet og prakt er der som tegn på rikdom, men også en ydmykhet ut fra religionens sentrale plass. Gull og glitter gjør liksom ikke inntrykk lenger, mer en respekt for ha som var mulig for århundrer siden. Historie, det som ligger bak, betyr nok mer for meg.

Hva var det da som gjorde inntrykk? I Toscana reiste vi til fjellandsbyen San Gimignano. Den imponerte meg fordi den var på en måte restene av noe opprinnelig. En gang med 72 tårn. De fleste forfalt og i dag er det 15 tilbake. Tårn som betydde både status og forsvar i en forgangen tid. Det er noe med at århundrene har satt sitt preg uten pynt og glitter som gir meg en følelse av levde liv i en helt annen kultur. En helt annen tid.

Den byen var høydepunktet på besøket og jeg har registrert at et nytt tiår er passert.