Hva ville vel høsten ha vært her i Norge uten cup-finalen? (Arne Scheie)

Det er rart, men oktober og spesielt november, er månedene hvor en leter etter positive opplevelser og inntrykk.

Så mye er forbi, så mye har gått så alt for fort. Det er snart et nytt år.

Når noe ligger bak, vil det være rom for ettertanke. Nå har vi tid til den øvelsen.

Verden kommer du ikke ut av. Du er der med lidelser og vonde inntrykk, men de er så fjerne at egentlig er de vanskelig å ta inn over seg. Har vi i vår trygghet blitt uengasjerte i forhold til andres virkelighet og ulykke?

Så kommer vår hverdag og de lyspunktene vi ønsker å verne om. Derfor er vel Arne Scheies sitat en slags poengtering av nettopp en slik begivenhet i hverdagen. Det rare er at vi ser slike lys på veien. Lys som gir livet, vårt liv, innhold behøver ikke å være sterkt. Det er uansett alltid sterkt nok til at vi ikke kan se hva som skjuler seg i skyggen av vår tilværelse.

Kan du se flere?

Det er vel ikke noe som illustrerer det som ikke lenger er, forfallet, som nettopp høstens gule blad.