Sykkel ...

Stakkars Contador, han bør vel bare spise fisk i framtida. Og så Heiberg, den prektige norske mannen, som vil vurdere å fjerne sykkel som OL-gren. Vil ikke ha dopbefengte idretter blant alle de skikkelige og ordentlige idrettsfolka. Greit nok, men dersom dette er en god idé, blir det en ganske beskjeden innmarsj i kommende OL, sånn i størrelse med et middels stort 17. mai tog i Drangedal. Borte er sykkelfolket, friidrett, kappgjengere, vektløftere og alle de andre, inkludert hester(!).

Om vinteren blir det vel heller ikke store sjangser for kaotiske fellesstarter på langrennsarenaene. I tillegg vil en slippe å vente så lenge på vinnerne i intervallstartene, med mindre alle deltakerne kommer fra Nigeria og Jamaica, da er det bare å smøre seg med tålmodighet (og andre ting til innvortes bruk) ...

Dette er også en idrett som kan prege en utøver resten av livet, med anoreksi og astma. Dop og ski - det er stort sett finner som fikser det og andre utlendinger. Det er godt, trygt og dopfritt å være norsk (?).

I og for seg er det neppe OL som er målet for utøverne, men mange, mange penger som frister til en ødelagt helse på tross av risiko for et dårlig ettermæle.

Hvor ble det av den sunne sjelen og det sunne legemet? Huff, det er gammeldags, det var den gang det.

Stakkars Contador, det blir så mye plunder med sånne saker. Vi mister trua på legevitenskapen som fremdeles ikke har løst idrettsmedisinens fremste utfordring: Hvordan sørge for at dop ikke blir oppdaget. Det er mye penger i juks, det er mye penger i idretten, det er mange som ønsker å bli best på sykkel. Nå er fyren snart på sykkelsetet igjen, klar for å bidra til et nytt kapittel i en business som neppe lenger kan kalles idrett, men en slitsom og helsefarlig jobb.

... om hundre år (eller kortere) er alt glemt.

Stakkars Contador!