Veldig kjekt å få besøk fra den oppvoksende slekt. Den unge damen er nå 1 1/2 år og begynner å vise tegn på en sterk vilje. "Nei", er utvilsomt et ord som benyttes flittig og i riktig sammenheng. Av interessante ord, som stadig lyder fra knehøyde, er det nok "mommo" som høster størst applaus her på Enggravhøgda. Vel, vel, lekekassa er flott, men kan også benyttes til et lekerom,De voksne, som også er Wordfeud fans, benyttet kvelden til noen omganger med Scrabble, det originale spillet.Morfar startet dagen før frokost med å "lese" om ender, sol, kopp osv. med en aktiv liten pekefinger til hjelp.Trivelig med små mennesker!
søndag 19. februar 2012
søndag 12. februar 2012
Søndagsbakers ...
En flott og rimfull søndagsmorgen med en sol som er i ferd med å gjøre seg synlig. Casper'n har funnet ut at noen minutters lek med tennisball er helt topp, mens hustets frue feirer morsdagen med hard jobbing på tredemølla. Dunk, dunk, dunk, lyder det med tunge løpesteg på båndet mens tv'n viser reprise på gårsdagens finale i Grand Prix. Deretter går turen til svigermor med blomster og til lykke med dagen.
Vi må satse litt på å holde oss i form. Leste akkurat at styrketrening kan gjøre en gammel kropp 20 år yngre, så da nærmer jeg meg vel sånn omtrent ... vel, vel, den som lever får se.
Selv inntar jeg horisontalen med et blikk på gradestokken, en løpetur er nær forestående og vil bli en realitet når temperaturen kommer opp mot 5 grader. Der, på med treningstøyet, mens den firbeinte lurer på om han også skal være med, det er helt topp for dyret å løpe, løpe, løpe. Nei, Casper'n vi var på joggetur i går, så nå må du være hjemme. Fyren er fornærmet og finner nok ikke tilbake til sitt gamle jeg før det har gått noen timer.
Sliter meg opp de bratte bakkene fra Grønnerød til Ryggen, 1,5 km. rett opp, totalt er turen på 13 km. Vel, så etter 45 minutter er det helt stopp. Kjente til'n før jeg tok turen, men nå slo'n til skikkelig, Bakers Cyste. Kneet ble stivt og jeg må gå. Det er første gang etter så mange mil gjennom årene at jeg må gi opp, hadde det enda vært varmere i været!
Småsvett og kald kommer jeg hjem etter 1 time og dusjen er varmere enn noen gang. Så på med ullgenser og opp med temperaturen i stua. Skal snart hompe ut i kjøkkenet for å skrelle poteter. I dag på morsdagen er det ovnsbakt laks med riskrem til dessert.
... men Baker'n kjennes ikke god. Eneste som hjelper er å holde beinet i ro, jeg har hatt det før, denne væskefylte slimposen bak venstre kne. Det blir nok en stund til neste løpetur, nå blir det treningssykkel og vekter en stund framover. Hva med de 20 åra da??
Sånn kan det gå på en søndag, men sola skinner i alle fall og nå er det på tide med kjøkkentjeneste (og å slå av litt varme, for kroppen har nå endelig fått sitt) ...
Vi må satse litt på å holde oss i form. Leste akkurat at styrketrening kan gjøre en gammel kropp 20 år yngre, så da nærmer jeg meg vel sånn omtrent ... vel, vel, den som lever får se.
Selv inntar jeg horisontalen med et blikk på gradestokken, en løpetur er nær forestående og vil bli en realitet når temperaturen kommer opp mot 5 grader. Der, på med treningstøyet, mens den firbeinte lurer på om han også skal være med, det er helt topp for dyret å løpe, løpe, løpe. Nei, Casper'n vi var på joggetur i går, så nå må du være hjemme. Fyren er fornærmet og finner nok ikke tilbake til sitt gamle jeg før det har gått noen timer.
Sliter meg opp de bratte bakkene fra Grønnerød til Ryggen, 1,5 km. rett opp, totalt er turen på 13 km. Vel, så etter 45 minutter er det helt stopp. Kjente til'n før jeg tok turen, men nå slo'n til skikkelig, Bakers Cyste. Kneet ble stivt og jeg må gå. Det er første gang etter så mange mil gjennom årene at jeg må gi opp, hadde det enda vært varmere i været!
Småsvett og kald kommer jeg hjem etter 1 time og dusjen er varmere enn noen gang. Så på med ullgenser og opp med temperaturen i stua. Skal snart hompe ut i kjøkkenet for å skrelle poteter. I dag på morsdagen er det ovnsbakt laks med riskrem til dessert.
... men Baker'n kjennes ikke god. Eneste som hjelper er å holde beinet i ro, jeg har hatt det før, denne væskefylte slimposen bak venstre kne. Det blir nok en stund til neste løpetur, nå blir det treningssykkel og vekter en stund framover. Hva med de 20 åra da??
Sånn kan det gå på en søndag, men sola skinner i alle fall og nå er det på tide med kjøkkentjeneste (og å slå av litt varme, for kroppen har nå endelig fått sitt) ...
tirsdag 7. februar 2012
Sykkel ...
Stakkars Contador, han bør vel bare spise fisk i framtida. Og så Heiberg, den prektige norske mannen, som vil vurdere å fjerne sykkel som OL-gren. Vil ikke ha dopbefengte idretter blant alle de skikkelige og ordentlige idrettsfolka. Greit nok, men dersom dette er en god idé, blir det en ganske beskjeden innmarsj i kommende OL, sånn i størrelse med et middels stort 17. mai tog i Drangedal. Borte er sykkelfolket, friidrett, kappgjengere, vektløftere og alle de andre, inkludert hester(!).
Om vinteren blir det vel heller ikke store sjangser for kaotiske fellesstarter på langrennsarenaene. I tillegg vil en slippe å vente så lenge på vinnerne i intervallstartene, med mindre alle deltakerne kommer fra Nigeria og Jamaica, da er det bare å smøre seg med tålmodighet (og andre ting til innvortes bruk) ...
Dette er også en idrett som kan prege en utøver resten av livet, med anoreksi og astma. Dop og ski - det er stort sett finner som fikser det og andre utlendinger. Det er godt, trygt og dopfritt å være norsk (?).
I og for seg er det neppe OL som er målet for utøverne, men mange, mange penger som frister til en ødelagt helse på tross av risiko for et dårlig ettermæle.
Hvor ble det av den sunne sjelen og det sunne legemet? Huff, det er gammeldags, det var den gang det.
Stakkars Contador, det blir så mye plunder med sånne saker. Vi mister trua på legevitenskapen som fremdeles ikke har løst idrettsmedisinens fremste utfordring: Hvordan sørge for at dop ikke blir oppdaget. Det er mye penger i juks, det er mye penger i idretten, det er mange som ønsker å bli best på sykkel. Nå er fyren snart på sykkelsetet igjen, klar for å bidra til et nytt kapittel i en business som neppe lenger kan kalles idrett, men en slitsom og helsefarlig jobb.
... om hundre år (eller kortere) er alt glemt.
Stakkars Contador!
Om vinteren blir det vel heller ikke store sjangser for kaotiske fellesstarter på langrennsarenaene. I tillegg vil en slippe å vente så lenge på vinnerne i intervallstartene, med mindre alle deltakerne kommer fra Nigeria og Jamaica, da er det bare å smøre seg med tålmodighet (og andre ting til innvortes bruk) ...
Dette er også en idrett som kan prege en utøver resten av livet, med anoreksi og astma. Dop og ski - det er stort sett finner som fikser det og andre utlendinger. Det er godt, trygt og dopfritt å være norsk (?).
I og for seg er det neppe OL som er målet for utøverne, men mange, mange penger som frister til en ødelagt helse på tross av risiko for et dårlig ettermæle.
Hvor ble det av den sunne sjelen og det sunne legemet? Huff, det er gammeldags, det var den gang det.
Stakkars Contador, det blir så mye plunder med sånne saker. Vi mister trua på legevitenskapen som fremdeles ikke har løst idrettsmedisinens fremste utfordring: Hvordan sørge for at dop ikke blir oppdaget. Det er mye penger i juks, det er mye penger i idretten, det er mange som ønsker å bli best på sykkel. Nå er fyren snart på sykkelsetet igjen, klar for å bidra til et nytt kapittel i en business som neppe lenger kan kalles idrett, men en slitsom og helsefarlig jobb.
... om hundre år (eller kortere) er alt glemt.
Stakkars Contador!
søndag 5. februar 2012
Vinterhund ...
Pussig, hvor artig enkelte av menneskenes beste venner synes det er med snø. Casper, vår engelske cocker, synes nysnø er helt topp. En tur ute medfører alltid en snøhvit snute. Brøytekantene blir plutselig avtreder og helst med baken oppover mot kanten. Det er i alle fall fint å være ute i kulda, da er snøen lett som pudder og fester seg ikke til pelsen. Blir det derimot mildvær dekkes pels og poter av snøballer, noe som både engasjerer og bekymrer den firbeinte. Egentlig er det bra et noen i heimen synes vinteren er helt ok og som i tillegg ikke ser behovet for snømåking. Jo fler centimeter med frossent vann, jo bedre er utelivet. Det er rett og slett utrolig gøy for en glad hund.
Hundebæsj ...
Artig med hunde-etterlatenskaper-debatt. Mange engasjerte innlegg i lokalavisa, men få gode løsninger. Hva kan gjøres med sorte poser? I Skien, på Bakkestranda og andre steder, henger stativer med sorte poser til fri avbenyttelse for trengende hunder. Hva så med fulle poser? I Ski (Akershus) er løsningen klar: Ikke bare gratis poser, men også spesialkonstruerte avfallsdunker til formålet er montert på stolper med jevne mellomrom langs det gamle jernbanesporet som i dag er gang- og sykkevei. I tillegg er boksene finansiert med reklame! En super idé!
Abonner på:
Innlegg (Atom)