Forskning
er flotte greier, den
kan være nyttig. Noen ganger er jeg ikke helt sikker. Heller ikke denne gang
kan jeg la hunden være i fred.
Dette skyldes forskning.no hvor
interessante, og ikke minst viktige, forskningsresultater, blir publisert.
Der kan en søke opp nyttig informasjon
om hvordan hunden bæsjer. Du trodde kanskje det var helt tilfeldig hvordan
den sårbare stillingen blir inntatt? Hvorfor det tar litt tid for å få på plass
rompa?
Nei da, det er ikke tilfeldig!
På nevnte nettside har journalisten
Bård Amundsen bidratt med siste forskning på området og den har naturligvis
vært omfattende.
I folkeopplysningens navn gjengis noe
av teksten:
I
siste nummer av tidsskriftet Frontiers in Zoology kommer to forskere med et
oppsiktsvekkende svar.
Forskerne
fulgte gjennom to år 70 hunder av ulik rase. De gjorde 5600 observasjoner av
hundetissing og nesten 2000 observasjoner av hundebæsjing.
Vlastimil
Hart fra Tsjekkias universitet for livsvitenskap og Hynek Burda fra
Universitetet i Duisburg-Essen kikket mange ganger på disse observasjonene –
uten å finne noe slags mønster.
Tilsynelatende
sto hundene med ansiktet vendt i alle slags retninger når de gjorde fra seg.
Det
var først da noen av deltagere i prosjektet kontrollerte for hvordan Jordens
magnetfelt hele tiden endres, at de fant et mønster. Slike endringer
registreres løpende og kan regnes ut her hos NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration). Personer som må kjenne til misvisningen
på kart er avhengig av dette.
Jordens magnetfelt varierer avhengig av hvor du er og når du er der. (Illustrasjon: TStein/Wikimedia Creative Commons)
Det
overraskende resultatet var at hundene stiller seg opp langs en nord-sør akse –
parallelt med Jordens magnetfelt. Men hundene gjør det bare når magnetfeltet er
relativt stabilt. Det er det omtrent 20 prosent av tiden.
Forskerne ble overrasket. Det er de
ikke alene om. Endelig fikk vi hundeeiere, og andre som observerer disse
firbeinte gjøre sitt fornødne, et svar som virkelig gjør oss klokere.
Det er som kjent mye mellom himmel og
jord. Vel, neste gang jeg står der klar med posen for å fylle den med innhold
skal jeg huske på å ta med kompasset! Ikke for å finne ut hvor jeg er eller i
hvilken retning jeg skal, men for å sjekke om forskerne har rett.
Så var det dette med misvisningen da.
