Pensjonister bør avstå fra å gi råd offentlig. De bør stort sett henge på veggen, og holde kjeft. Bjørn Atle Holter-Hovind

Ble pensjonist i mai 2016. Kan anbefale tilværelsen fordi dagene går unna. Savner ikke jobben et sekund.

Har lurt litt på det. Tror det er flere forklaringer. En "målbevisst" avvikling og ingen spesielle sosiale relasjoner til kolleger. I tillegg så har jeg planlagt dagene på forhånd (sånn cirka).

Starter med luftig av den firbeinte, deretter trening, så er det en god del aktiviteter foran pc'n eller en bok på lesebrettet som jeg fikk til jul. Deretter en langtur med dyret, så lage litt middag til fruen kommer hjem.

Så er det naturligvis barnebarna hvor familien også har fått en hund, Pablo, en Novo Scotia Tollern Duck Retriver.

De bor over to timers biltur unna. Vi reiser på besøk, men hundene har ikke møtt hverandre enda. Det blir  nok en opplevelse.

Føler det hele som et privilegium. Det å ha friheten til selv å styre dagene. Når noen spør meg hvordan det er å leve som pensjonist, er det bare ett svar: "Anbefales".

Da kan jeg vel få mer tid til å skrive på bloggen også i det nye året 2017, vi får se.

Bildene er av en to timers tur med cocker'n Casper.