Angrep er det beste forsvar. Står det ikke et sted? Er det ikke i Bibelen? Pétur Marteinsson

Tja, da er verdens mektigste mann i gang. Hvem kan stoppe den arrogante fyren før alt går galt og ikke minst landet hans mister en hver troverdighet?

Det er merkelig at han fremdeles har tilhengere, men det blir nok færre etter en tid når folk får se hans egentlige natur.

Igjen står spørsmålet som jeg har stilt mange ganger: Hvordan er det mulig å velge en slik person til landets leder?

Etter så få dager ved makten er det nesten utrolig hvor kjapt han har fått "verden" i mot seg. I og for seg en prestasjon.

Egentlig blir det svært spennende å se fortsettelsen. I denne såpeoperaen kommer det en ny episode hver morgen når pensjonisten (meg) sjekker nyhetene.

Made i China ...

Alle politikere bør være takknemlige for at de blir feilsitert. Ellers ville som regel deres uttalelser ha vært for lite originale. Gudmund Hernes

Så er'n snart på plass, Donald. De mest kjente Donald'er for meg var Donald Duck og McDonald.

Den siste er for så vidt grei og til dels spiselig, men fyren fra Andeby kan nok virke litt uryddig.

Så dukker det opp en ny president som i alle fall ikke er spiselig og har en del felles trekk med anda, uryddig, ustrukturert, direkte håpløs.

Forskjellen er at han selv er onkel Skrue og benytter pengene sine til å skaffe seg makt, men ikke nødvendigvis populæritet.

Egentlig burde han også vært pensjonist, han blir 71 år i år. Tenk hvor deilig det hadde vært om fyren kunne kose seg meg pensjonen sin! Hva skulle forresten avisen hatt på første siden da?

I Praha sist sommer traff vi to amerikanere. Frustrerte amerikanere. Den ene var ansatt i oljeindustrien, den andre en veteran fra US Marines. Begge hadde noe til felles, hvem skulle de stemme på? Trump var en tosk og Clinton en skurk.

Hvordan har det blitt sånn der over dammen? Nå får vi altså Andeby i virkeligheten. Med Donalds lekt og venner over alt. Det mest spennende er kanskje om det finnes en Petter Smart ...

Pensjonister bør avstå fra å gi råd offentlig. De bør stort sett henge på veggen, og holde kjeft. Bjørn Atle Holter-Hovind

Ble pensjonist i mai 2016. Kan anbefale tilværelsen fordi dagene går unna. Savner ikke jobben et sekund.

Har lurt litt på det. Tror det er flere forklaringer. En "målbevisst" avvikling og ingen spesielle sosiale relasjoner til kolleger. I tillegg så har jeg planlagt dagene på forhånd (sånn cirka).

Starter med luftig av den firbeinte, deretter trening, så er det en god del aktiviteter foran pc'n eller en bok på lesebrettet som jeg fikk til jul. Deretter en langtur med dyret, så lage litt middag til fruen kommer hjem.

Så er det naturligvis barnebarna hvor familien også har fått en hund, Pablo, en Novo Scotia Tollern Duck Retriver.

De bor over to timers biltur unna. Vi reiser på besøk, men hundene har ikke møtt hverandre enda. Det blir  nok en opplevelse.

Føler det hele som et privilegium. Det å ha friheten til selv å styre dagene. Når noen spør meg hvordan det er å leve som pensjonist, er det bare ett svar: "Anbefales".

Da kan jeg vel få mer tid til å skrive på bloggen også i det nye året 2017, vi får se.

Bildene er av en to timers tur med cocker'n Casper.