Jeg skal jo bare én gang vandre gjennom denne verden. Det viktigste jeg kan gjøre er å bidra til at de som kommer etter meg skal få et godt liv. For jeg kommer aldri denne veien igjen

Når jeg nå har blitt godt voksen og har seks barnebarn fra 13 år til 13 måneder stanset jeg opp ved dette maleriet. En lokal kunstner er fra Dombås satte bilde og ord til noe jeg ofte har i tankene.

 En både spennende og utfordrende fremtid med nye veier å gå. Avgjørende valg for kommende generasjoner. Fjernt fra egen livserfaring skal de ende opp som gode medmennesker.

Ikke minst: 

Hvor langt på veien får jeg følge den flotte gjengen?

Det er ingen vits i å bekymre seg for ting du ikke kan kontrollere, for du kan ikke gjøre noe med dem, og hvorfor bekymre seg for ting du har kontroll over? Aktiv bekymring gjør deg passiv. Wayne Dyer.

Tja, det er nå slik at for tiden er det stor kreativitet når det kommer til aktiviteter i hjemmet og ikke minst på nettet.
Quiz er alltid aktuelt som hjernetrim, men her når en nok til et metningspunkt. Kryssord og sudoku er mer eller mindre krevende øvelser som mange kaster seg over.
Hva skjer med oss "innelukkede" og ganske passive uten å ha daglige utfordringer som tidligere preget rutinene våre? Mange har ikke en jobb å gå til i tillegg til at økonomien skranter. Ja, blir det et arbeid når alt det innestengte er over? Løsninger med hjemmekontor er også utfordrende, hvor er den sosiale kontakten?
Bekymringene står i kø og vi blir enten apatiske eller finner nye aktiviteter. Aldri får har så mange tatt turen til byggevareforretningene
Utfordringene er altså ikke de aktive, men de som får vansker med å ta tak i livet, som synes at selve hverdagen er en utfordring.
Vi går lei, får "brakkesyke". Det snakkes en del om tiden etter, når samfunnet skal "normaliseres". Hvordan ser det ut, men ikke minst, hvordan blir den enkeltes liv? Kommer vi videre eller går vi inn i en slags stillstand. Må vi bare få en god fremtid og et godt liv, ikke minst fordi at våre barn og barnebarn skal kunne oppleve en trygg fremtid.

Oppe i alt forsøker vi å bevare humøret med hjernetrim av forskjellig vanskelighetsgrad..
Da blir vi vel også lei av det. Tross alt kan vi le litt, eller hva?

Forsker frykter at eldre blir mer ensomme i isolasjon

(Foto: Ivonne Wierink / Shutterstock / NTB scanpix)

Fra forskning.no:

– Mange eldre er sårbare. De har helseutfordringer, er mye alene og mangler noe meningsfullt å gjøre. Nå kunne de vært en stor ressurs som besteforeldre og frivillige. Derfor er det ekstra synd de at de må isolere seg, sier NOVA-forsker Thomas Hansen ved OsloMet.

Selv om regjeringen letter på noen av de strenge korona-tiltakene, er det lite som tyder på at eldre og andre i risikogruppen kan begynne å leve normale, sosiale liv i nærmeste fremtid.

Forskning viser at sosial isolasjon og ensomhet er forbundet med en rekke fysiske og psykiske helseplager, som hjerte- og karsykdom, stress, søvnproblemer, angst og depresjon.

– Mennesker er flokkdyr. Vi trenger sosial kontakt for å fylle grunnleggende behov for tilhørighet, trygghet, mening og engasjement. Jo lengre tid som går uten at vi får dekket behovene, jo større og mer alvorlige blir konsekvensene, sier Hansen.

Les hele artikkelen her

Du har makt over en handling, men aldri over dens frukter. Bhagavadgita

Bhagavadgita betyr "Herrens sang" og er en av hinduismens mest leste skrifter.
Her er det er mye visdom. Når jeg så dette sitatet kom jeg ganske naturlig til å tenke på politikere som, dessverre, ikke ser eller kjenner  konsekvenser av egne ideer og beslutninger.

Derfor kom jeg også på dette, av en ikke ukjent svenske
Bare den fortjener makt som daglig rettferdiggjør den.

Dag Hammarskjöld

I disse "Corona tider" er nettopp er beslutninger viktig. I denne sammenheng kalles det strategier eller veivalg. Valgene har til de grader vært forskjellige, selv på våre breddegrader.

Så er det lederen for verdens største økonomi som kom særdeles skjevt ut ved å bagatelisere pandemien eller, som et alternativ, legge skylden på politiske motstandere som en "bløff" (hoax), noe ikke-eksisterende. Da ble valget av strategi styrt av egne impulser og ikke fakta. Frukten ble katastrofal.

Politikere styres naturligvis av den makt de enten har tatt, eller fått tildelt gjennom valg eller arv. 

Da kan jeg ikke helt la være å komme med en fleip om to kvinner som begge har/får makt. Litt drøyt, men egentlig en artig illustrasjon for å vise at den politiske verden er ganske snodig "skrudd sammen". Fellesnevneren er ikke bare frisyren, men også at deres grunnleggende politiske ideer gjør at de i liten grad er åpen for andres meninger. Det de gjør kommer egentlig under begrepet handlinger som følge av makt og en urokkelig tro på egen kunnskap om konsekvensene av disse.

Da er det ikke bare hos Trump, men også en svakhet blant mange politikere. Evnen til å snakke er mest fremtredende. Å lytte er ofte neglisjert i overbevisningen om egen fortreffelighet.

Barn forteller hva de gjør, menn hva de har gjort, dårer hva de skal gjøre. Johan Oxenstierna

Dagens Trump, fyren som alltid vet best:

Under pressebrifingen i Det hvite hus torsdag 23. april foreslo president Trump blant annet at man kanskje kan sprøyte inn desinfiserende middel i kroppen som en slags «vask» for å bli kvitt viruset. Han hadde først presentert hvordan viruset reagerer på ulike temperaturer, klima og overflater.

– Og så ser jeg et desinfiserende middel som slår det ut på ett minutt. Ett minutt, utbrøt presidenten og kom med forslaget om å injisere det rett i kroppen for en innvendig virusvask.

– Det høres interessant ut for meg, sa Trump

– Ga meg hakeslepp

– At presidenten faktisk spurte om injeksjon av desinfeksjonsmidler eller isopropylalkohol ga meg hakeslepp, sier Irwin Redlener, leder for Det nasjonale senteret for kriseberedskap ved Columbia University til TV-kanalen MSNBC.

Isopropylalkohol brukes blant annet som løsemiddel.

Hva blir det neste?

Det finnes kun få mennesker som vet alt, men mange som vet alt bedre. Johannes Hohlenberg

Det er veldig lenge siden jeg kom med bidrag til bloggen, men nå er det på tide!
I disse coronatider er vår verden full av bedrevitere.
Disse kan være pensjonerte professorer og forskere, mange med utgått eller svært perifer kunnskap om virus og pandemier.
Alle påstår at de vet best, uten faktisk innsikt i det store tilfanget av data som helsemyndighetene benytter som grunnlag for sine beslutninger.
I en av de største svenske avisene kom et hjertesukk. Det ble påstått at landet har mer enn 40 000 forskere, og alle har en mening. Det er ganske slitsomt.
Mange kommer derfor med innspill som kan bety en sterkere frykt. Dette fører igjen til at barn holdes hjemme fra barnehager og skoler.
I tillegg kaster media seg ukritisk over disse "løse kanonene" og gir spalteplass til kunnskapsløse utsagn.
Kan vi ikke slippe slikt surr? Situasjonen er alvorlig nok som den er.