søndag 8. september 2019

I andre ikke på langt nær så kompliserte håndverk, går man i lære i tre-fire år, men nå tror mange at de kan lære politikk på fjorten dager. Per Hækkerup

Da er vi i gang igjen, med et nytt valg.

Jeg husker at far sa at det var en "borgerplikt" å stemme. På valgdagen var det på med dress og slips. Mor og han gikk da til valglokalet, det var høytid. Den gang var en overbevist om at stemmeseddelen hadde betydning for utviklingen av samfunnet.

Far ble nesten 93 år og opplevde en del valg, alle like viktige. Venstresiden av det politiske landskap, det var der han hørte hjemme. Slik ble det, i unge år aktiv i fagforeningen, ansatt i det som ble kalt "den røde mølle", Skiens Aktiemølle.

Politikerne var solide, erfarne folk med mange år på "gølvet". De kunne han stole på. Einar Gerhardsen var nok den mest solide og respekterte politiker i far verden, og så var han på hils med stortingsmann Sverre Løberg.

I dag ville han sikkert ha blitt bekymret for to ting:
  • Politikernes uendelige kjekling og manglende innrømmelse på at andre også kunne ha gode poeng
  • Unge, "uerfarne", mennesker som kom inn på Stortinget
Nå diskuterer rikspolitikere på tv og radio med en intensitet som barn ikke burde oppleve. Når mobbing i hverdagen er en utfordring, kan den gjengen oppleves som svært dårlige forbilder. Det har blitt så "utagerende" at mange slutter å se på slike debatter, inkludert meg selv.

Det er flott at unge engasjerer seg i politikk, men en ulempe at den skolen de kommer fra i alle fall ikke er "livets skole". Så at noen tok til orde for at en bør ha minimum to års yrkeserfaring før en kunne stå på en valgliste. Artig...

Alt for mange mener at ens stemme ikke teller og lar være å møte opp på valglokalet. En slags maktesløshet når en opplever at det stemmes mer på personene Erna, Jonas og Siv enn den politikken de representerer. Media bidrar med avstemminger: Hvem av rikspolitikerne er mest populær? En slags profilering av valgkampen som minner om den vi ser i USA.

"Valgomater" dukker opp på nettavisene. Jeg har prøvd to stykker. På den ene ble Høyre nr. 1 og Frp nr. 2. På den neste ble AP nr. 1 og SV nr. 2  (av alle dukket Rødt opp som nr. 3!). Her er det virkelig noe å holde seg til!

Det kan derfor være mange, alt for mange, grunner til å holde seg hjemme. Forvirret som vi er. Det kommer demokratiet og vår flotte velferdsstat til å lide under til slutt.

Før noen tar tak i alt dette "utenom-tullet" og bidrar med saklig og skikkelig informasjon blir det stadig flere hjemmesittere.

Vi for se, det er to år til neste valg.

lørdag 7. september 2019

Slektsgranskning er blitt enklere med nytt register


For de av oss som pusler med slekta er dette et interessant bidrag!
Kirkebøker, dødsannonser og fengselsprotokoller er kilder for et nytt historisk befolkningsregister. Folk flest kan finne sine forfedre, men bare forskere får tilgang på sensitive helseopplysninger. Forskere kan nå meske seg med dypdykk i opplysninger om døde nordmenn for å finne svar på historiske, medisinske og samfunnsvitenskapelige gåter.
Spredning av sykdommer, endringer i barnedødelighet, sosial og geografisk mobilitet er noe av det registeret kan gi oversikt over, meldte Dagsnytt tirsdag.

Folketellinger, kirkebøker og utvandringsprotokoller er blant kildene som hittil er brukt for å lage en samlet oversikt over våre forfedres liv tilbake til 1800
Det levde 9,2 millioner personer i Norge i perioden 1800 til 1964. Målet er å få alle avdøde nordmenn lagt inn i registeret etter hvert.
Se artikkelen i forskning.no:

En viktig oppdagelse

Nye blodprøver kan avsløre Alzheimers tidlig

En ny, enkel blodprøve avdekket begynnende Alzheimers i ni av ti tilfeller, viser en amerikansk

studie. En lignende studie gjort ved Lunds Universitet i Sverige viser også høy treffsikkerhet.

Alzheimers sykdom er en av de vanligste sykdommene hos eldre. I Norge er det mellom 80 000 og 100 000 personer med demens og en stor del av disse lider av Alzheimers. Foreløpig fins det ingen kur eller forebyggende behandling mot sykdommen. Men det vil være lettere å kontrollere tilstanden tidlig i forløpet.
Derfor forskes det på spreng for å lage en enkel test som kan stille diagnosen tidlig, slik at pasientene kan behandles så raskt som mulig.

Se lenken fra forskning.no

Nye blodprøver kan avsløre alzheimers tidlig