All musikk er folkemusikk. Jeg har aldri hørt en hest synge! Louis Armstrong

Vel, så kan en alltids spørre; Hva er folkemusikk? Er det musikk for folk flest eller for "sære" grupper?

Da kom jeg til å tenke på de som i dag er 75 - 85 år. Spesielt de som sitter på institusjoner og blir foret med Jularbo, Evert Taube og Sputnik.

Hvilken "folkemusikk" opplevde de i tenårene? Akkurat den var nok en del friskere. Fordi de opplevde rock'n roll! Har dette gått helt i glemmeboka? Jeg tror ikke det, men dagens yngre, velmenende tror det.

Hvorfor ikke få mer fart og friske fraspark inn blant den gråhårede gjengen, musikk fra den gang de var unge.

Så litt facts fra den tiden, også til opplysning for den oppvoksende slekt:

Rock var farlig. "Forbud mot rock’n roll i flere amerikanske byer – utløser uroelementene", sto det i VG i 1955.

"Rock Around the Clock" ble gitt ut i 1954, og regnes som den første rockesingelen. Rockemusikalfilmen med samme navn forteller hvordan en manager oppdager rocken gjennom Bill Haley & His Comets. Kan han gjøre dem populære i hele USA, og samtidig bli sammen med den vakre danseren Lisa? Ja, det går greit. Da filmen hadde premiere i Oslo, ble det bråk. Rockeopptøyene i Oslo varte i tre dager, en politimann ble slått ned, butikker ble knust og biler ramponert, 79 ungdommer ble arrestert.

Og det var ikke bra. Rockemusikk fikk hard medfart av kritikere og journalister. Den ble ikke vel ansett. Dette var lite utviklet musikk, forførerisk på en billig måte. Og Elvis var vulgær.

- Han var sexy da, det er klart de var redde for det, sier Odd Skårberg, som har tatt doktorgrad på perioden 1955 til 1960, da rocken kom til Norge.

- Når hoftevrikken sto på som verst, da MÅ jo de voksne reagere. Dette var veldig vulgært, sett fra voksnes øyne.

Roald Stensby var norsk rocke-konge
En rocke-konge som forøvrig fikk høre fra en musikkprodusent i NRK at han sang like surt som Elvis, så de kunne ikke spille musikken hans der. Det var tider..

På Jordal Amfi var det nordisk mesterskap i rock i 1959, opp mot 10 000 publikum og fans var på plass, det ble bråk og opptøyer av det. 

Roald Stensby stod på scenen med en hvitmalt gitar om halsen. Han prøvde å knuse gitaren i gulvet, på rockemanèr, men fikk ikke gjort det, gitaren spratt som en ball.... 

Husker diskusjoner fra skolen hvor de fleste i klassen gikk for Elvis (det var vel alle) unntatt jeg (ikke overraskende), den eneste som gikk for engelske Tommy Steele!

På sløyden laget flere av gutta "plankegitarer". Mest misunnelig var de fleste på Vidar, han hadde strenger og ikke minst så brukte han en reiseradio som forsterker...Det var tøft!

Sånn var det den gang og de godt voksne glemmer det nok ikke, det er bare noe de yngre tror i sin kunnskapsløshet. La Sputnik får hvile!