Folk som går sakte eldes raskere, fra forskning.no (tenkte det nok...)

Ganghastighet er i mange år blitt brukt av helsepersonell til å si noe om helse hos eldre. Nå ser forskere at ganghastighet kan varsle om helsetilstand mye tidligere i livet. (Foto: IDEAPIXEL / Shutterstock / NTB scanpix)

Les hele artikkelen her

Går du sakte som middelaldrende, kan det være et klart varsel om svekket helse i alderdommen.

En helt enkel test av ganghastighet viser seg også å kunne varsle om økt risiko for sykdommer som Alzheimers flere tiår før sykdommen dukker opp på andre måter, hevder forskerne.

Har mindre hjerner

Ikke nok med det. De amerikanske forskerne bak denne nye studien fant også at saktegåerne som deltok, i gjennomsnitt hadde mindre hjernevolum enn de andre deltagerne.

Og for å bære stein til byrden: Når et panel på åtte personer ble bedt om å vurdere fotografier av ansiktene til deltagerne i studien, så ble saktegåerne plukket ut som dem med eldst øyne

– Det som slår oss er at vi her snakker om 45 år gamle personer. Vi snakker ikke om geriatriske pasienter, sier forsker Line JH Rasmussen i en pressemelding fra Duke University.

Forskerne slår fast at allerede da de nå middelaldrende deltagerne i denne undersøkelsen var 3 år gamle barn, så kunne det ha vært mulig å peke ut hvem som kom til å bli saktegåere senere i livet. Det mener forskerne å se ut fra tester som ble gjort av småbarnas språkforståelse, motoriske evner og evne til å takle frustrasjon.

Kommer du til å sprudle av energi når du blir pensjonist eller blir du en gammel grinebiter? Personligheten vår avgjør hvordan vi takler et nytt liv uten jobb, finner svenske forskere

Personligheten din påvirker hvordan du vil trives som pensjonist

Noen nybakte pensjonister opplever det å slutte på jobben som en befrielse. Andre kommer i en livskrise. Hvem er du? Artikkel fra forskning,no, les hele her  

Tidligere forskning har vist at de aller fleste opplever det som helt greit å bli pensjonist.

Men det er store forskjeller mellom mennesker. Rundt 10 til 25 prosent opplever at det er vanskelig å tilpasse seg det nye livet.

Isabelle Hansson ved Göteborgs universitet har i sitt doktorgradsarbeid forsøkt å finne ut av hvorfor noen synes det er utrolig deilig å våkne til den første av uendelig mange dager uten jobb og krav. Og hvorfor andre synker sammen og synes det er helt forferdelig. 

Mindre stress

Den svenske psykologen har brukt informasjon fra et stort forskningsprosjekt ved Göteborgs universitet. Det handler om overgangen fra arbeid til pensjon. Den såkalte HEARTs-studien undersøker hvordan helse og trivsel påvirkes i årene før og etter pensjonering.

Nærmere 6000 svensker i alderen 60 til 66 år har deltatt i studien. Den startet i 2015 og forskerne samler inn opplysninger hvert år. Deltakerne blir bedt om å svare på en rekke spørsmål om sitt liv i et spørreskjema.

HEARTs-studien viser det tidligere forskning har vist: De fleste får det bedre i årene rett etter at de har blitt pensjonister. De rapporterer om mindre stress og færre depressive symptomer – og generelt bedre livskvalitet.

I andre ikke på langt nær så kompliserte håndverk, går man i lære i tre-fire år, men nå tror mange at de kan lære politikk på fjorten dager. Per Hækkerup

Da er vi i gang igjen, med et nytt valg.

Jeg husker at far sa at det var en "borgerplikt" å stemme. På valgdagen var det på med dress og slips. Mor og han gikk da til valglokalet, det var høytid. Den gang var en overbevist om at stemmeseddelen hadde betydning for utviklingen av samfunnet.

Far ble nesten 93 år og opplevde en del valg, alle like viktige. Venstresiden av det politiske landskap, det var der han hørte hjemme. Slik ble det, i unge år aktiv i fagforeningen, ansatt i det som ble kalt "den røde mølle", Skiens Aktiemølle.

Politikerne var solide, erfarne folk med mange år på "gølvet". De kunne han stole på. Einar Gerhardsen var nok den mest solide og respekterte politiker i far verden, og så var han på hils med stortingsmann Sverre Løberg.

I dag ville han sikkert ha blitt bekymret for to ting:

• Politikernes uendelige kjekling og manglende innrømmelse på at andre også kunne ha gode poeng
• Unge, "uerfarne", mennesker som kom inn på Stortinget

Nå diskuterer rikspolitikere på tv og radio med en intensitet som barn ikke burde oppleve. Når mobbing i hverdagen er en utfordring, kan den gjengen oppleves som svært dårlige forbilder. Det har blitt så "utagerende" at mange slutter å se på slike debatter, inkludert meg selv.

Det er flott at unge engasjerer seg i politikk, men en ulempe at den skolen de kommer fra i alle fall ikke er "livets skole". Så at noen tok til orde for at en bør ha minimum to års yrkeserfaring før en kunne stå på en valgliste. Artig...

Alt for mange mener at ens stemme ikke teller og lar være å møte opp på valglokalet. En slags maktesløshet når en opplever at det stemmes mer på personene Erna, Jonas og Siv enn den politikken de representerer. Media bidrar med avstemminger: Hvem av rikspolitikerne er mest populær? En slags profilering av valgkampen som minner om den vi ser i USA.

"Valgomater" dukker opp på nettavisene. Jeg har prøvd to stykker. På den ene ble Høyre nr. 1 og Frp nr. 2. På den neste ble AP nr. 1 og SV nr. 2  (av alle dukket Rødt opp som nr. 3!). Her er det virkelig noe å holde seg til!

Det kan derfor være mange, alt for mange, grunner til å holde seg hjemme. Forvirret som vi er. Det kommer demokratiet og vår flotte velferdsstat til å lide under til slutt.

Før noen tar tak i alt dette "utenom-tullet" og bidrar med saklig og skikkelig informasjon blir det stadig flere hjemmesittere.

Vi for se, det er to år til neste valg.

Slektsgranskning er blitt enklere med nytt register

For de av oss som pusler med slekta er dette et interessant bidrag!

Kirkebøker, dødsannonser og fengselsprotokoller er kilder for et nytt historisk befolkningsregister. Folk flest kan finne sine forfedre, men bare forskere får tilgang på sensitive helseopplysninger. Forskere kan nå meske seg med dypdykk i opplysninger om døde nordmenn for å finne svar på historiske, medisinske og samfunnsvitenskapelige gåter.

Spredning av sykdommer, endringer i barnedødelighet, sosial og geografisk mobilitet er noe av det registeret kan gi oversikt over, meldte Dagsnytt tirsdag.

Folketellinger, kirkebøker og utvandringsprotokoller er blant kildene som hittil er brukt for å lage en samlet oversikt over våre forfedres liv tilbake til 1800

Det levde 9,2 millioner personer i Norge i perioden 1800 til 1964. Målet er å få alle avdøde nordmenn lagt inn i registeret etter hvert.

Se artikkelen i forskning.no:

Enklere slektsgranskning

En viktig oppdagelse

Nye blodprøver kan avsløre Alzheimers tidlig

En ny, enkel blodprøve avdekket begynnende Alzheimers i ni av ti tilfeller, viser en amerikansk

studie. En lignende studie gjort ved Lunds Universitet i Sverige viser også høy treffsikkerhet.

Alzheimers sykdom er en av de vanligste sykdommene hos eldre. I Norge er det mellom 80 000 og 100 000 personer med demens og en stor del av disse lider av Alzheimers. Foreløpig fins det ingen kur eller forebyggende behandling mot sykdommen. Men det vil være lettere å kontrollere tilstanden tidlig i forløpet.

Derfor forskes det på spreng for å lage en enkel test som kan stille diagnosen tidlig, slik at pasientene kan behandles så raskt som mulig.

Se lenken fra forskning.no

Nye blodprøver kan avsløre alzheimers tidlig

Lev enkelt, vis måtehold og vær glade. Hadith

Pythagoras (ca 560 - 480 f. Kr.) var gresk filosof, matematiker og astronom født på den vesle greske øya Samos. I 532 f. Kr. startet han en filosofisk/religiøs skole i Croton (Italia) som også undersøkte mange forhold innen matematikk og musikk. Pythagoras er kanskje mest kjent for den pythagoreiske læresetning.

Det går imidlertid en historie om at han en gang konstruerte en spesiell kopp. Han hadde lenge sett seg lei på at elevene på skolen han drev hadde et overdrevent forbruk av vin. For å tøyle deres grådighet, konstruerte han en kopp som var slik at hvis den ble fylt over et bestemt nivå, rant all vinen ut gjennom bunnen av koppen og ned i fanget til den grådige. Dette skulle oppdra elevene til måtehold. Denne spesielle koppen fikk senere navnet Phytagoras kopp

Synes dette også illustrerer noe som i vår tid er så alt for tydelig i vårt samfunn: Grådighet. Vi får ikke nok av goder, fordeler, konsum og ikke minst eiendeler.

For en som har vokst opp på 50-tallet er kontrastene store. Nøysomhet preget de som bygget landet etter krigen. "Sette tæring etter næring" var et begrep som også viste stolthet og respekt for nabo og arbeidskolleger. For enkelte var kjøleskap en nyvinning som kom på plass etter forsiktig sparing.

Fellesskapet var forskjellig, naboene ikke bare kjente hverandre, men var også til hjelp når behovet meldte seg. Grådighet var et skjellsord, måtehold var både en dyd og en nødvendighet.

Hvor ble alle disse verdiene av? Hvor kom dette overdrevne forbruket fra? Kanskje nettopp Pythagoras kopp illustrerer noe spesielt, nemlig at grådighet gir tomhet. Solide verdier som nøysomhet og ikke minst solidaritet smuldrer opp. Likhet og omsorg for andre forsvinner i grådighetens tåke. Vi finner ordene igjen når det "googles" fordi vi kjenner ikke innholdet.

Det er ikke mulig å ta steg tilbake, men det kan være nyttig for alle å se dette fremover. På den måten kan vi se hvilket samfunn vi vil ha og så kan det vel også hende at dagens velferdsgoder forsvinner.

Hva da? Kan vi gjøre noe i dag som sikrer fremtiden for våre etterkommere? Kan vi gjøre noe med vår holdninger?

Slik fungerer koppen

Datamaskiner er de klokeste idioter som finnes. Norman Mailer

Har nok tenkt tanken, at datamaskinen kan gi oss "hjernetrim". Det viktigste for en pensjonist er aktivitet, ikke bare for muskler og kropp, men også den mentale helsen.
Slik er det beskrevet i denne artikkelen (forskning.no):

Eldre som løser kryssord og spiller vanskelige spill har skarpere hjerner

All musikk er folkemusikk. Jeg har aldri hørt en hest synge! Louis Armstrong

Vel, så kan en alltids spørre; Hva er folkemusikk? Er det musikk for folk flest eller for "sære" grupper?

Da kom jeg til å tenke på de som i dag er 75 - 85 år. Spesielt de som sitter på institusjoner og blir foret med Jularbo, Evert Taube og Sputnik.

Hvilken "folkemusikk" opplevde de i tenårene? Akkurat den var nok en del friskere. Fordi de opplevde rock'n roll! Har dette gått helt i glemmeboka? Jeg tror ikke det, men dagens yngre, velmenende tror det.

Hvorfor ikke få mer fart og friske fraspark inn blant den gråhårede gjengen, musikk fra den gang de var unge.

Så litt facts fra den tiden, også til opplysning for den oppvoksende slekt:

Rock var farlig. "Forbud mot rock’n roll i flere amerikanske byer – utløser uroelementene", sto det i VG i 1955.

"Rock Around the Clock" ble gitt ut i 1954, og regnes som den første rockesingelen. Rockemusikalfilmen med samme navn forteller hvordan en manager oppdager rocken gjennom Bill Haley & His Comets. Kan han gjøre dem populære i hele USA, og samtidig bli sammen med den vakre danseren Lisa? Ja, det går greit. Da filmen hadde premiere i Oslo, ble det bråk. Rockeopptøyene i Oslo varte i tre dager, en politimann ble slått ned, butikker ble knust og biler ramponert, 79 ungdommer ble arrestert.

Og det var ikke bra. Rockemusikk fikk hard medfart av kritikere og journalister. Den ble ikke vel ansett. Dette var lite utviklet musikk, forførerisk på en billig måte. Og Elvis var vulgær.

- Han var sexy da, det er klart de var redde for det, sier Odd Skårberg, som har tatt doktorgrad på perioden 1955 til 1960, da rocken kom til Norge.

- Når hoftevrikken sto på som verst, da MÅ jo de voksne reagere. Dette var veldig vulgært, sett fra voksnes øyne.

Roald Stensby var norsk rocke-konge
En rocke-konge som forøvrig fikk høre fra en musikkprodusent i NRK at han sang like surt som Elvis, så de kunne ikke spille musikken hans der. Det var tider..

På Jordal Amfi var det nordisk mesterskap i rock i 1959, opp mot 10 000 publikum og fans var på plass, det ble bråk og opptøyer av det. 

Roald Stensby stod på scenen med en hvitmalt gitar om halsen. Han prøvde å knuse gitaren i gulvet, på rockemanèr, men fikk ikke gjort det, gitaren spratt som en ball.... 

Husker diskusjoner fra skolen hvor de fleste i klassen gikk for Elvis (det var vel alle) unntatt jeg (ikke overraskende), den eneste som gikk for engelske Tommy Steele!

På sløyden laget flere av gutta "plankegitarer". Mest misunnelig var de fleste på Vidar, han hadde strenger og ikke minst så brukte han en reiseradio som forsterker...Det var tøft!

Sånn var det den gang og de godt voksne glemmer det nok ikke, det er bare noe de yngre tror i sin kunnskapsløshet. La Sputnik får hvile!