Enda en vår! Våren gir løfter om nytt liv og en ledig leilighet oppe i treet. Kom igjen, her blir det plass, her blir det varme, her blir det en flott utsikt over grønne enger.
Lekende barn, hunder som legger igjen markering i grøfter og på stier. Det vi ikke har sett på lenge kommer frem fra snø og skogens bunn.
De lyse dagene kommer tilbake. Plutselig varmer solen og de nakne greiene i skogen må gi fra seg rim og frossent løv.
Jeg opplever at denne varmen forplanter seg i kroppen. Inne i hodet ser jeg for meg varme sommerdager med en skyfri himmel.
Samtidig er det innledningen til et nytt år som for mange kan være vanskelig. I disse dager forteller statistikkene at en av ti barn lever under fattigdomsgrensen i vårt rike land. En start på livet hvor nettopp løftene om en god fremtid burde gi glede og håp.
Så vil da mange slite, mangle det meste av det som våre barn og barnebarn opplever som selvfølgelig.
Det er tanker som smerter når en har levd en stund, at enkelte skal få en vår uten glede. Hvor savnet preger hverdagen. Hvor de med omsorg for barnet føler bare tristhet for ikke å strekke til. Ikke å kunne gi barnet den oppveksten som det virkelig fortjener.
Så får vi håpe at våren kommer dit også. En vår som gir varme og håp om et godt liv. Med et samfunn hvor det er plass til alle, med muligheter til alle som vokser opp.
La alle få oppleve at den indre kulde blir borte og det gode liv med en strålende sol og en klar horisont der fremme for de som kjenner de tunge dagene på kroppen.
Må det være plass til alle i en god vår!
Gi oss mulighet til å føle en vårlig glede som gir plass til alle!
