Å fortjene sine barns respekt er i virkeligheten foreldres største plikt (Sigrid Undset)

Synes jeg må ta det med. I dag har den siste av våre barn avsluttet sin akademiske utdannelse -  som lege. Vi har tre barn og alle har solid utdanning og gode jobber.

Det rare er at en da kan slippe noen bekymringer, de vi har når avkommet sliter, synes studier og livet i all sin voldsomhet er til tider ulevelig.

Som foreldre kan vi nå slappe av, vite at barna har gått i riktig retning. I tidligere tider var det viktig at de ble gangs mennesker. Det er nok delvis et bidrag som ligger i barnesinnet fra hjemmet (håper vi) og delvis den opplevelsen som gis av selve livet.

Vi tror at vårt bidrag har betydd noe, nå vil neste generasjon overta oppdraget: Å være foreldre med alle utfordringer og bekymringer, men fremfor alt gleder.

I dag er en gledens dag, våre barn har nådd et mål, vi går andre tider i møte. Takk for innsatsen!

Så er det tid for ettertanke ...

Havet har alltid fasinert meg, ikke minst fordi det er så nær knyttet til beskrivelser av livets og sinnets skiftninger. Det er  alltid i bevegelse, som en slags evighetsmaskin, noe som aldri opphører. Den amerikanske forfatteren Martin Boxbaum uttrykte sin fasinasjon som med enkle ord forteller om en slags naturkreftenes indre tilhørighet.

"Jeg har sett havet når det er storm og vilt; når det er stille og rolig; når det er mørkt og lunefullt. Og i alle dens stemninger, ser jeg meg selv"- Martin Buxbaum