November er den tristeste av alle måneder. Det er liksom ikke noe igjen, alt er borte eller i ferd med å råtne. Innemåneden. Til og med bikkja snur og vil hjem etter noen få meter når det regner og blåser. Den som aller helst vil gå lenger enn langt med begeistret oppoverhale og hyppige løft av bakbeina. Smart den firbeinte, så slipper eier'n også lange turer. Liker best å krølle seg sammen ved varmen og late som om høsten ikke er her, bikkja altså.
Ja, ja, voffen, vi skal vel komme igjennom denne årstiden også. Om to måneder går det mot lysere tider. To? Huff, det er lenge til, men da er det egentlig ikke helt håpløst.
