Allikevel er dette nye noe som gir håp om endring til det bedre for oss, for mennesker som sliter med tunge og vanskelige liv. Hverdager som ingen har maktet å ta fra de som har det vondt.
Barnefattigdommen i Norge. Det gir en fortvilet og sår følelse. I vårt land, i vårt rike land, er det barn som så inderlig fortjener at annet liv. Kanskje det nye året bør brukes til å ta vare på våre egne, de som ikke synes, de som ikke får egne tv-programmer, de som ingen samler inn penger til, de som ingen i sin rike selvopptatthet ønsker å se ..
På et nytt års blanke ark er det muligheter til å gjøre de nesten usynlige små menneskeskjebner synlige i et samfunn hvor de resurssterke er mest opptatt av å importere nyfødte for å tilfredsstille sitt umettelige ego ...
Barnefattigdom ... gir ikke dette begrepet ett stikk i hjertet, selv til den mest hjerteløse? For alle har vi et hjerte.
