Så har enkelte i overflodssamfunnet funnet ut at surrogati er løsningen, å betale for et barn født av andre. Disse andre kvinnene kan være nær eller fjern, betalt eller ubetalt. Det første kan ha tilknytning til fattigdom og det representerer en betydelig inntektssikring, det å bære frem og gi fra seg sitt nyfødte barn. Da er det nok ikke enkelt å være mor, vondt, men markedet gir muligheter. Det kyniske markedet som fler og fler nordmenn ser ut til å benytte seg av. Vi som ønsker å fremstå med høy moral og nasjonal prektighet langt ned i folkesjela, er uten skrupler.
Det finnes så uendelig mange fødte barn i verden som trenger et hjem, de kan adopteres. Det kan nesten ha gått av moten .. I vårt eget land er det så mange barn som trenger et fosterhjem, men det er kanskje for utfordrende, for komplisert.
Da er det enklere å få en mor til å selge barnet sitt. En mor vil vel alltid være en mor for det barnet hun føder, uansett eierforhold til befruktningen
Er det en menneskerett å ha barn? Bør vi se på de holdningene som ligger bak en slik utvikling? Kan vi kjøpe oss til et annet liv? Kan vi kjøpe andres liv? Har vi blitt så egoistiske i vår overflod og rikdom at vi lar små, uskyldige liv bli en handelsvare for de få som har i tykke lommebøker og de riktige sosiale relasjoner? Vi har jo overskudd på alt, men har vi overskudd på gode parforhold som kan ta vare på små mennesker?
Det er så uendelig mange barn som lider, men de er ikke ikke plass til ved den rikes bord.
