onsdag 16. september 2020

Jeg skal jo bare én gang vandre gjennom denne verden. Det viktigste jeg kan gjøre er å bidra til at de som kommer etter meg skal få et godt liv. For jeg kommer aldri denne veien igjen


Når jeg nå har blitt godt voksen og har seks barnebarn fra 13 år til 13 måneder stanset jeg opp ved dette maleriet. En lokal kunstner er fra Dombås satte bilde og ord til noe jeg ofte har i tankene.
 En både spennende og utfordrende fremtid med nye veier å gå. Avgjørende valg for kommende generasjoner. Fjernt fra egen livserfaring skal de ende opp som gode medmennesker.
Ikke minst: 
Hvor langt på veien får jeg følge den flotte gjengen?




torsdag 30. april 2020

Det er ingen vits i å bekymre seg for ting du ikke kan kontrollere, for du kan ikke gjøre noe med dem, og hvorfor bekymre seg for ting du har kontroll over? Aktiv bekymring gjør deg passiv. Wayne Dyer.

Tja, det er nå slik at for tiden er det stor kreativitet når det kommer til aktiviteter i hjemmet og ikke minst på nettet.
Quiz er alltid aktuelt som hjernetrim, men her når en nok til et metningspunkt. Kryssord og sudoku er mer eller mindre krevende øvelser som mange kaster seg over.
Hva skjer med oss "innelukkede" og ganske passive uten å ha daglige utfordringer som tidligere preget rutinene våre? Mange har ikke en jobb å gå til i tillegg til at økonomien skranter. Ja, blir det et arbeid når alt det innestengte er over? Løsninger med hjemmekontor er også utfordrende, hvor er den sosiale kontakten?
Bekymringene står i kø og vi blir enten apatiske eller finner nye aktiviteter. Aldri får har så mange tatt turen til byggevareforretningene
Utfordringene er altså ikke de aktive, men de som får vansker med å ta tak i livet, som synes at selve hverdagen er en utfordring.
Vi går lei, får "brakkesyke". Det snakkes en del om tiden etter, når samfunnet skal "normaliseres". Hvordan ser det ut, men ikke minst, hvordan blir den enkeltes liv? Kommer vi videre eller går vi inn i en slags stillstand. Må vi bare få en god fremtid og et godt liv, ikke minst fordi at våre barn og barnebarn skal kunne oppleve en trygg fremtid.

Oppe i alt forsøker vi å bevare humøret med hjernetrim av forskjellig vanskelighetsgrad..
Da blir vi vel også lei av det. Tross alt kan vi le litt, eller hva?





mandag 27. april 2020

Forsker frykter at eldre blir mer ensomme i isolasjon

(Foto: Ivonne Wierink / Shutterstock / NTB scanpix)

Fra forskning.no:

– Mange eldre er sårbare. De har helseutfordringer, er mye alene og mangler noe meningsfullt å gjøre. Nå kunne de vært en stor ressurs som besteforeldre og frivillige. Derfor er det ekstra synd de at de må isolere seg, sier NOVA-forsker Thomas Hansen ved OsloMet.

Selv om regjeringen letter på noen av de strenge korona-tiltakene, er det lite som tyder på at eldre og andre i risikogruppen kan begynne å leve normale, sosiale liv i nærmeste fremtid.

Forskning viser at sosial isolasjon og ensomhet er forbundet med en rekke fysiske og psykiske helseplager, som hjerte- og karsykdom, stress, søvnproblemer, angst og depresjon.

– Mennesker er flokkdyr. Vi trenger sosial kontakt for å fylle grunnleggende behov for tilhørighet, trygghet, mening og engasjement. Jo lengre tid som går uten at vi får dekket behovene, jo større og mer alvorlige blir konsekvensene, sier Hansen.

Les hele artikkelen her